Olje- og energiminister Terje Aasland uttalte til NTB forleden at «Vi ønsker å ha en strømstøtteordning som er relevant. Og det har vi nå».
Tja.
I romjulen fikk alle med spotprisavtale sør for Namsos betalt for strømforbruket sitt. Selv tjente jeg 323 kroner hensyntatt alle avgifter. Dette fordi strømstøtteordningen er basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris, og at spotprisen var svært lav i romjulen kontra første halvdel av desember.
Slik prising oppfordrer jo til strømsløsing.
På den annen side kostet et relativt lavt strømforbruk de to siste dagene i november meg 605 kroner. I november var nemlig spotprisen svært lav frem til den skjøt i været de siste dagene. Strømstøtten utgjorde derfor bare noen få prosent, og strømmen ble ekstremt dyr – ingen heldig effekt det heller. Med slike eksempler friskt i minne, virker ikke strømstøtteordningen spesielt «relevant».
Det er jo også pussig at dagens strømstøtteordning medfører at man i starten av hver måned ikke aner hva strømmen koster. Om spotprisen er fire kroner per kilowattime (kWh), så kan du måtte betale akkurat det, men den kan også være helt gratis – avhengig av hva spotprisen blir resten av måneden.
Det finnes riktignok nettsider som for eksempel dinstrompris.no der du basert på prognoser om fremtidige spotpriser kan lese av din estimerte strømpris, inkludert strømstøtte. Det gjør at usikkerheten kan kvantifiseres, men borte blir den ikke – og i disse tider er usikkerhet det siste vi trenger.
Så hva er løsningen?
Jo, vi må endre strømstøtteordningen. I mine øyne er det mest fornuftige å gi strømstøtte basert på spotprisen time-for-time. En slik ordning:
- Fjerner usikkerheten i strømprisen når den forbrukes
- Reduserer toppene i strømprisen
- Gjør negative priser umulig
Overfører man innslagspunktet på 87,5 øre/kWh (70 øre/kWh før moms) og kompensasjonsgraden på 90 prosent fra dagens ordning, får man en noe dyrere ordning siden de fleste bruker mest strøm de dyreste timene. Dette kan endres ved å justere enten innslagspunkt eller kompensasjonsgrad.
Holdes kompensasjonsgraden på 90 prosent, mens innslagspunktet settes til 109 øre/kWh (tilsvarer cirka 87,2 øre før moms), viser mine beregninger at gjennomsnittshusholdningen i prisområde NO1 (Oslo) får samme kompensasjon som med dagens ordning for de tre siste månedene i 2022 (totalt 2526 kroner).
Figuren viser prisområdets spotpris, samt din strømpris med henholdsvis dagens og foreslått støtteordning, altså spotpris fratrukket strømstøtte (uten nettleie og påslag fra strømselskap):
- Strømpriskurven for den foreslått støtteordningen holder seg mellom 0 og 1,86 kr/kWh hele perioden.
- Prisen de to siste dagene i november ville toppet ut på 1,61 kr/kWh kontra tidligere 5,83 kr/kWh.
- I romjulen ville prisen ligget stabilt rundt én kr/kWh foruten når den fulgte spotprisen ned mot 0 et par nattetimer.
Med uendret forbruksmønster, ville foreslått ordning gitt samme totalkostnad for staten i dette prisområdet. Husholdningene hadde imidlertid sluppet å forholde seg til perioder med gratisstrøm og ekstrempriser, og vi ville sluppet både strømsløsing og ekstremsparing.
At regjeringen gikk for en støtteordning basert på månedlig spotpris i utgangspunktet, er helt fair – de måtte handle raskt og valgte en administrativt enklere modell. En endring vil kreve en teknisk/administrativ omlegging hos nettselskapene som administrerer ordningen. Mine øyne ser dog ingen annen forskjell enn at man for hver forbruker går fra å multiplisere et forbruk med en kompensasjonspris én gang månedlig, til å gjøre det samme maksimalt 744 ganger og summere disse.
Én ulempe med timebasert strømstøtte er at fastprisavtaler gir priser som varierer gjennom døgnet og fortsatt kan bli negative. Ifølge SSB synker antall kunder med slike avtaler, og per tredje kvartal i fjor hadde kun fem prosent av husholdningene fastprisavtaler. De variable avtalene har samme utfordring, men disse avtalene har nesten blitt borte etter at Forbrukerrådet truet med å forby dem.
Og om ønsket om konstant pris på lengre sikt er sterkt nok, vil helt sikkert strømselskapene diske opp med strømavtaler som reverserer svingningene påført av strømstøtten.
Dette lar seg løse.
Hva som er mest fornuftig kompensasjonsgrad og innslagspunkt, avhenger av total kostnadsramme og hvor sterkt svingninger og topper i spotprisen skal dempes. Disse detaljene finner regjeringen ut av sammen med samfunnsøkonomer og domeneeksperter, men at det er på høy tid å gå over til en timebasert strømstøtteordning, det er i hvert fall ikke jeg i tvil om.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.