Dagens Næringsliv kaller på lederplass den gamle strømstøtteordningen «svært god», og den nye «enda bedre». Samtidig roser avisen regjeringen for å stå imot kravene om makspris.
Den nye ordningen ligger imidlertid enda nærmere makspris enn den gamle, og den gamle ordningen var heller ikke særlig god.
I EU må medlemslandene nå innføre tiltak for å spare på strømmen, særlig i såkalte høylasttimer der prisene ofte er høye. I Norge virker regjeringen innstilt på å gjøre det motsatte.
Et alternativ til dagens ordning er å gi befolkningen penger på konto, som folk selv er i stand til å disponere etter sine vurderinger og behov, eller en annen ordning som ikke er knyttet til løpende forbruk. Da bidrar man til å redusere den underliggende årsaken til høye priser, som er knapphet på energi, fordi man ikke svekker folks incentiver til å spare strøm. Samtidig omfordeler man det store overskuddet nasjonen har fra salg av strøm.
I tillegg unngår man å gi mest støtte til dem som har mest fra før: de som i snitt har det høyeste strømforbruket.
Slike alternativer burde vært utredet nærmere. I stedet går regjeringen motsatt vei og svekker incentivene til fornuftig strømbruk ytterligere.
I den gamle ordningen hadde du nemlig to grunner til å flytte forbruket til billigere timer. Årsaken er at beløpet du betalte for strømmen før støtte, ble regnet ut annerledes enn støttebeløpet. Beløpet før støtte var summen av forbruk ganger pris i hver enkelt time i løpet av måneden. Dermed sparte du penger ved å flytte forbruk, som gjorde dette leddet i regnestykket mindre. Denne effekten er uendret mellom de to ordningene.
I den gamle ordningen ble det deretter trukket fra et støttebeløp, som var summen av alt forbruket, men der prisen imidlertid var gitt ved et gjennomsnitt du ikke kunne påvirke. Hvis gjennomsnittprisen i ditt område var høyere enn 70 øre per kilowattime (kWh) dekket staten 90 prosent av den overskytende prisen.
På den måten kunne du risikere å ende opp med relativt liten netto støtte dersom du kun brukte strøm i de dyreste timene om morgenen og ettermiddagen og hvis prisen varierte mye. Nettostøtten ble derimot høyere om du flyttet forbruket vekk fra de dyreste timene.
Det faktiske støttebeløpet du fikk, ble dermed påvirket av hvor mye du kunne justere forbruket ditt. De som var «flinkest» til å flytte forbruket, endte opp med mer støtte enn de som ikke flyttet forbruket, alt annet likt.
Den nye ordningen, derimot, gir deg støtte når prisene er over 70 øre/kWh uansett når du bruker strømmen. Du vil fortsatt ha en grunn til å flytte forbruket til billigere timer, siden du selv betaler ti prosent av det som overskyter 70 øre/kWh. Men nå vil du ikke få mindre støtte i kroner og øre av å bruke mye strøm i høypristimer, du vil få mer. Dette gir deg mindre grunn til å flytte forbruket enn før.
For hver enkelt av oss er det lettvint å slippe å tenke så mye på når det er lurt å bruke strøm. Men endringen i støtteordningen er ikke fornuftig for samfunnet som helhet, fordi vi ender opp med å forsterke problemet vi prøver å løse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.