Europakommisjonen la i vinter frem forslag til et nytt direktiv om såkalt bærekraftig selskapsledelse. Forslaget er banebrytende. Direktivet vil bli en del av norsk rett og påvirke ledelsen av større, norske, selskaper.

Forslagets kjerne bør ikke være kontroversiell: Den pålegger visse større selskaper å overholde sentrale menneskerettighets- og miljøstandarder ved utøvelsen av sin virksomhet, og sørge for at også datterselskaper og enheter i selskapets leverandørkjede overholder disse.

Hedvig Bugge Reiersen
Hedvig Bugge Reiersen

Selskapene skal etter forslaget kunne ilegges sanksjoner i form av overtredelsesgebyrer og etter omstendighetene også holdes erstatningsansvarlige ovenfor personer som har lidd et tap som følge av mangelfull overholdelse av direktivets forpliktelser.

Forslaget til regulering er uttrykk for en økende – og helt nødvendig – ansvarliggjøring av selskaper. Direktivforslagets formål rettferdiggjør likevel ikke at ethvert mulig virkemiddel tas i bruk ukritisk.

Ole Andenæs
Ole Andenæs

Den delen av forslaget som innfører en helt generell plikt for styremedlemmer og daglig leder til å ta i betraktning konsekvensene beslutningen deres har for bærekraftsforhold, som menneskerettigheter, klimaforandringer og miljø, bør derfor droppes.

Styrets medlemmer og daglig leder skal etter forslaget kunne ilegges personlig erstatningsansvar ved brudd på denne plikten. Forslaget øker derfor risikoen for personlig erstatningsansvar for styremedlemmer radikalt.

Filip Truyen
Filip Truyen

Utvidelse av styreansvaret som foreslått griper direkte inn i styrets forretningsmessige skjønn, som ikke lenger vil være fritt.

Enhver som måtte hevde at styremedlemmer har opptrådt i strid med plikten og som følge av dette blitt påført et økonomisk tap, skal kunne fremme erstatningskrav mot styremedlemmene personlig. Den forslåtte plikten vil derfor uten tvil kunne medføre en ytterligere økning i erstatningssøksmål mot styremedlemmer.

Terskelen for å nå frem med et søksmål vil nok i praksis være svært høy.

Det er nærliggende at søksmålsrisikoen også vil gi en økning i forsikringspremien for styreansvarsforsikringer, fra et allerede høyt nivå.

Kompetente personer vil i tillegg kunne kvie seg for å påta seg styreverv for selskapene som omfattes av direktivet. Risikoen for å bli dratt gjennom rettssystemet i et svakt fundert erstatningssøksmål kan komme til å veie tyngre enn interessen for et styreverv.

Dette uten at det er holdepunkter for at utvidelsen av styrets plikter og ansvar vil gi gevinst for menneskerettigheter og miljø: Direktivet trenger nemlig ikke den foreslåtte, generelle, utvidelsen av styremedlemmers plikter og ansvar. Styremedlemmer og daglig leder skal etter direktivforslaget uansett være ansvarlige for at selskapene oppfyller den foreslåtte plikten til å foreta aktsomhetsvurderinger, herunder sørge for at faktiske og potensielle menneskerettighets- og miljøkrenkelser stanses.

Og selskapene; ja de skal som nevnt kunne ilegges overtredelsesgebyrer og erstatningsansvar ved pliktbrudd.

Den foreslåtte utvidelse av styrets plikter kan i verste fall ta oppmerksomheten bort fra direktivforslagets gode formål og nødvendige forpliktelser for selskapene som omfattes av direktivet. Det kan vi ikke akseptere.

I Danmark og Tyskland har den foreslåtte utvidelsen av styremedlemmers ansvar skapt en tidvis svært hissig debatt, i næringsliv og i akademia. I Norge har det derimot vært stille. Men tiden er inne for å bryte tausheten.

Dersom direktivforslaget vedtas med den foreslåtte utvidelsen av styreansvaret, vil det gi endringer i norsk aksjelovgivnings grunnleggende prinsipper for selskapsledelse. Norge bør derfor be om at kommisjonen tar den foreslåtte plikten for styremedlemmer ut av direktivforslaget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

I Danmark og Tyskland har den foreslåtte utvidelsen av styremedlemmers ansvar skapt en tidvis svært hissig debatt