Det er flott at valgkomitelederne i fire av Norges største selskap tar opp spørsmålet om styreleders lønn (DN 24. juli). Det er ingen tvil om at denne i de fleste større «norske» børsnoterte aksjeselskap ligger altfor lavt. Dette får langsiktige negative konsekvenser, og det er behov for endring nå.

Men hvor stor bør denne endringen (økningen) i styreleder-honorar være? Politikerne argumenterer for «moderasjon». Hva kan vi sammenligne en mulig «moderat» styrelederavlønning mot?

Bjørn Matre, BCG Senior Partner Emeritus.
Bjørn Matre, BCG Senior Partner Emeritus. (Foto: Camilla Einbo)

Jeg mener personlig at konsernsjefens totalkompensasjon er et interessant utgangspunkt å vurdere styreleders godtgjørelse opp mot.

En styreleder i Hydro, Equinor, Telenor, Yara og andre større norskbaserte selskap med betydelig internasjonal virksomhet, har stort ansvar. Både personlig og på vegne av selskapets mange ulike interessentgrupper. Styreleder har det overordnede ansvar for selskapets strategi, organisering, ledelse og etiske retningslinjer. Styreleder er CEO’s viktigste samtalepartner og sjef. Han eller hun kan i kritiske situasjoner selv bli nødt til å tre inn og ta operativt ansvar for virksomheten.

Det er derfor ingen tvil om at en god (eller dårlig!) styreleder har stor innflytelse på selskapets langsiktige konkurransekraft, bærekraft, lønnsomhet og verdiskaping.

De fleste styreledere velges ut fra at de har relevant og god erfaring. Mange har også levert imponerende resultater som linjeledere i næringslivet. Ofte på et slikt nivå at de selv kunne ha fylt konsernsjefrollen. Da Dag Mejdell eksempelvis ble valgt til ny styreleder i Hydro, hadde han allerede mange års erfaring fra internasjonal prosessindustri som konsernsjef i Dyno. Han hadde også flere år med svært gode resultater som konsernsjef i Posten Norge. Om rollen som administrerende direktør i Hydro hadde blitt ledig før han tok over som styreleder, ville Mejdell sannsynligvis ha vært en svært interessant kandidat også til den jobben. Ser man på de siste års styreledere i Equinor, er bildet langt på vei det samme der.

De fleste potensielle dyktige styreledere for større norskbaserte selskap, har andre lønnsomme alternativer. Flere velger å gå inn i deltidsstillinger som «senior advisors» eller partnere i større PE-selskap, og matcher i denne rollen oftest greit lønnen til en vanlig norsk konsernsjef (justert for stillingsbrøk). Andre fortsetter som administrerende direktør eller medlem av konsernledelsen der de er i dag, heller enn å gå kraftig ned i lønn som «profesjonell» styreleder/medlem.

Konsernsjefene i de fire selskapene ovenfor tjente i 2018 i snitt godt over 15 millioner kroner. Dersom styrelederne fikk samme lønn som konsernsjefene (justert for en stillingsbrøk på 40 prosent) ville deres årlige honorar blitt seks millioner kroner. Ikke urimelig etter min mening.

Alternativt kan man ta utgangspunkt i hva den øvrige konsernledelsen tjener. La oss legge til grunn at de har en lønn på halvparten av konsernsjefen. Bruker vi dette som rettesnor for styreleders kompensasjon, ville det gitt en årlig styreleder-godtgjørelse på tre millioner kroner.

At dyktige styreledere som Reiten, Brandtzæg, Opedal, Bing Orgland og Wærsted med flere skulle motta et styrelederhonorar som ligger på nivå med konsernledelsen i selskapet de leder (justert for stillingsbrøk), må vel kunne anses å være et svært moderat nivå?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.