Statens helsetilsyn ga i sommer en pasient rett til å få videreført en spesifikk kreftbehandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten til tross for at denne behandlingen av prioriteringshensyn ikke er en del av det offentlige helsetilbudet. For denne enkelte pasienten er dette et bra tilbud, men Helsetilsynets vurdering av saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål om prioriteringer i norsk helsevesen.
Pasienten hadde startet behandlingen privat for egen regning. Da det ble påvist at behandlingen hadde ønsket effekt hos pasienten, påla Helsetilsynet offentlig sykehus å videreføre behandlingen. Dersom denne beslutningen blir retningsgivende for videre praksis for andre tilsvarende pasienter vil det innebære at det er innført en svært høy egenandel for den mest kostbare kreftbehandlingen ved offentlige sykehus.
Pasienter som har anledning til å betale denne egenandelen får mulighet til å få den videreført for offentlig regning. De øvrige må nøye seg med en strengere prioritering av offentlige midler.
Prioriteringer gjøres i spesialisthelsetjenesten hver dag. Dette gjøres for å kunne utnytte begrensede ressurser til det beste for hver enkelt pasient og innenfor rammer som samlet er rettferdig for alle pasienter.
Ved innføring av nye behandlingsmetoder har man et system i Norge i dag:
- En gruppe bestående av ledere for de regionale helseforetakene fatter regelmessig nasjonale vedtak om hvilke metoder som skal være en del av det offentlige helsetilbudet.
- Beslutningene er basert på resultatet fra kliniske studier, i all hovedsak studier hvor «den nye behandlingen» er sammenlignet med «den tradisjonelle behandlingen».
- Systemet gir evidensbasert ressursbruk og fremmer likeverdige rettigheter for alle pasienter.
Sammen med Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling bidrar dette systemet utvilsomt til at behandlingsresultatet for kreftpasienter i Norge ligger på et høyt internasjonalt nivå.
Hvis nye dyre medikamenter har en helbredende effekt, vil de i all hovedsak bli raskt innført i Norge og dermed bli tilgjengelig for alle de pasienter det gjelder. Det denne konkrete saken dreier seg om er en behandling som har en mulig livsforlengende effekt for den enkelte.
Statens helsetilsyns avgjørelse setter hele det norske systemet om likeverdig behandling i fare. Personer – familier – med tilstrekkelig god økonomi kan selv teste ut effekten av kreftbehandling i privat regi i Norge eller utlandet. Dersom behandlingen er effektiv skal dette betales av det offentlige.
Etter vårt syn vil det være etisk uforsvarlig ikke å gi alle pasienter samme mulighet til utprøving av nye metoder. Det vil bety at systemet vi har i dag med prioritering på nasjonalt nivå forsvinner, og prioriteringer vil bli gjort av den enkelte lege ut fra de ressursene den enkelte avdeling måtte ha. Dette vil gi grobunn for en ulik nasjonal praksis.
Dette vil få store konsekvenser. For det første vil dette få konsekvenser for store deler av helsevesenet, ikke bare for kreftpasienter. Helsekostnadene vil øke kraftig og vesentlig til medisiner som ikke har effekt. Dette må dekkes ved nedskjæringer for andre pasientgrupper eller andre samfunnssektorer, eller økte offentlige inntekter. Dersom denne overføringen ikke skjer, vil det fortsatt måtte prioriteres i helsevesenet, men mer tilfeldig, og trolig mindre rettferdig.
Helsetilsynets vedtak er endelig. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som forvalter lovverket på området og som raskt må finne nødvendige tiltak for å unngå at denne utviklingen skjer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.