Huawei som produsent og leverandør av 5G mobilnett figurerer nå nesten daglig i media. Australia, New Zealand og Japan nekter å la kinesiske Huawei bygge ut sine 5G mobilnett etter påtrykk fra USA, er en fremstilling vi har sett flere steder. Dette er en upresis fremstilling og gir et inntrykk av at USA under president Trump og hans handelskrig presser sine handelspartnere til å hindre kinesiske Huawei i å bygge 5G mobilnett. Realiteten er at dette initiativet startet lenge før Trump.

Helt tilbake i 2010 bestemte Australia seg for å stoppe Huawei, på grunn av konsernets tette forbindelse til de kinesiske myndighetene. Deretter har en lang rekke land tatt samme beslutning, inkludert New Zealand, så sent som i 2018. Det samme gjelder Storbritannia, og nylig kunne vi lese at vår justisminister vurderer det samme forbudet i Norge, hvor Telenor er i ferd med å signere en avtale med Huawei (DN 29. desember).

Begrunnelsen er fare for spionasje, men risikoen er betydelig større enn bare spionasje.

Med nasjonalt 4G og 5G mobilnett levert av Huawei kan kinesiske myndigheter ta full kontroll over vårt nasjonale kommunikasjonsnettverk i fredstid så vel som i en krisesituasjon. Huawei imøtegår slike påstander med at konsernet er et privat selskap og dermed opererer uavhengig av myndighetene. Men gjør de virkelig det, i et ett-parti diktatur?

Er det ikke i diktaturets natur at myndighetene kan tvinge seg til hva de enn måtte ønske uten at noen får innsyn? Er det ikke akkurat det vi mener foregår i Nord Korea? Hva er egentlig forskjellen mellom det politiske systemet i Kina og Nord Korea?

Sett med vestens øyne er det en viktig forskjell, nemlig at det kinesiske markedet er så stort, og blant annet derfor har også Vesten sluppet Kina inn i WTO, noe som er bra for norsk laks og andre eksportvarer. Men vi må jo ikke lukke øynene og sette vår nasjonale sikkerhet på spill bare fordi det er lønnsomt. Da er vår handelspolitikk blitt servil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her svarer Dagbladets redaktør på sex-kritikken
Dagbladet ble kritisert for å ha seks saker om sex på Dagbladet.no på samme dag. I denne videoen svarer Dagbladets redaktør Alexandra Beverfjord på kritikkken.
01:42
Publisert: