Sist fredag debuterte det amerikanske selskapet IonQ på Wall Street, i det som var første børsnotering av et rendyrket kvanteteknologiselskap. Selskapet hentet 635 millioner dollar i forkant av noteringen, og på børsen har selskapet nærmet seg en prising på halvannen milliard dollar.

Eirik Talleraas
Eirik Talleraas

Nok en amerikansk tech-notering hever ikke mange norske øyenbryn, selv om nettopp denne burde det: Selskapets prising er formidabel for det som i praksis er et oppstartsselskap i en oppstartsindustri. På eiersiden har IonQ tiltrukket seg størrelser som Bill Gates (Breakthrough Energy Ventures), Michael Dells venture-satsing Silver Lake og Fidelity, med flere. Noteringen vitner om en reell etterspørsel etter en modnende teknologi, som The Boston Consulting Group anslår vil være verdt et sted mellom 450 og 850 milliarder dollar i løpet av de neste 15 til 30 årene.

Sintef, NTNU og Universitetet i Oslo har opprettet Norwegian Quantum Computing Centre, som har som formål å gjøre Norge «kvanteklart». Men som disse selv har uttalt ligger Norge allerede flere år etter, og det foregår lite forskning på området. Det krever ressurser og tid å bygge opp nødvendige fagmiljøer og tilknytte seg sentrale industripartnere.

Det er fortsatt morgen i kvanteinformasjonsverden, men det nærmer seg raskt høylys dag. Det vil være i Norges interesse å ta plass før skyggene blir for lange. Kvantedatamaskiner har høy relevans i energisektoren, for utvikling av nye medisiner, innen finans, for styring av globale logistikk-kjeder, innen kryptering, med mer.

Teknologien har også potensial på andre områder som ligger norske grønne hjerter nært: På klimaområdet kan den bidra til utvikling av nye katalysatorer for karbonfangst og -lagring, nye og mindre klimaskadelige materialer, bedre klimamodeller, mer effektive batterier og solceller, samt redusere utslipp i forbindelse med fremstilling av stål, sement og kunstgjødsel. Sistnevnte alene forbruker et sted mellom ett og tre prosent av den totale energiproduksjonen i verden.

Kappløpet om å utvikle kvanteteknologi har pågått lenge: Tech-gigantene Google, Amazon, Microsoft og IBM, samt risikokapital-støttede oppstartsselskaper som Rigetti, Universal Quantum, PsiQuantum og Zapata Computing med flere konkurrerer om å bygge fremtidens ultrakraftige maskiner og programvare. De deler alle en forestilling om potensialet den dagen kvantedatateknologi blir allment kommersielt tilgjengelig, med muligheter til å løse problemer som i dag er uløselige.

Det er også flere selskaper som opererer i såkalt stealth-modus, da sektoren er svært utsatt for industri- og annen spionasje. Kvanteteknologi er i høyeste grad et nasjonalt sikkerhetsanliggende, da den betinger at det utvikles «kvantesikker» kommunikasjons- og krypteringsteknologi. Vi gjetter at norske sikkerhetsmyndigheter følger utviklingen tett.

Som et lite land i gigantenes kamp er det kanskje urealistisk å forvente et nevneverdig norsk fotavtrykk på området. Det er likevel påfallende hvor fraværende teknologien er i det norske ordskiftet, og man kan betvile om bevisstheten, ambisjonene og investeringene er tilstrekkelige til å ikke gå glipp av nøkkelmuligheter.

Mens Norge henger etter, satser andre tungt: I fjor opprettet Det hvite hus en nasjonal komité som skal rådgi den amerikanske administrasjonen om hvordan USA skal beholde forspranget innen kvantesystemer i møte med konkurranse fra Kina og Europa.

Tyskland skal bruke to milliarder euro for å utvikle en kvantedatamaskin og Europakommisjonen har oppfordret medlemslandene til å samarbeide om å utvikle maskiner i løpet av en femårsperiode. Det investeres også i Nederland, Storbritannia, Frankrike, Japan, Finland og Canada.

Også Sverige satser offensivt. Wallenbergs Stiftelse har donert 1,2 milliarder svenske kroner til Chalmers tekniske høyskole for at denne skal utvikle en kvantedatamaskin, motivert av et ønske om at Sverige skal fortsette «att vara en toppnation», ifølge høyskolen selv. Danmark, som trekker på arven fra en av kvanteteoriens fedre, Niels Bohr, har også etablert et forsprang og ser på utenlandsinvesteringer.

Norsk sendrektighet er uheldig, men Norge burde ha både ambisjoner og ressurser til å bli med på kappløpet. Prisen vil være for høy om vi lar være.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.