Når militæret tar makten med våpen i hånden, handler det om å overleve. Den brutale sannheten er at kampen om kundenes sikkerhet ble tapt da væpnede militære tok kontroll i Myanmar for litt over et år siden. Ansvaret for dette er alene hos det militære regimet.
Det vi kunne ta ansvar for i en slik situasjon, var at våre ansatte skulle være trygge. Det ble avgjørende for måten vi valgte å trekke oss ut av Myanmar på.
Mange har uttrykt forståelse for at det var umulig for Telenor å fortsette virksomhet i Myanmar. At vi ikke kunne drive i et land der det var umulig å opprettholde våre verdier, menneskerettigheter og norsk og internasjonal lov, og hvor vi måtte stå imot et press om å aktivere overvåkningsutstyr. Men flere har vært uenig i at å selge var den riktige måten å forlate Myanmar på.
Salg var etter vår mening ikke er godt alternativ, men det var det minst dårlige.
Hvilke alternativer vurderte vi og hvorfor valgte vi et salg?
- 1. Trekke seg ut over natten
Dersom vi hadde stengt nede hele nettverket og forlatt Myanmar over natten, ville dette bli opplevd som sabotasje. Å legge ned virksomheten på denne måten ville være ulovlig og oppleves som ekstremt provoserende for det militære regimet. Det ville medført en alvorlig risiko for alle våre ansatte.
Telenor har hele tiden følt et stort ansvar for de 730 medarbeidere i Myanmar og dere familier.
I tillegg innebærer dette alternativet en stor sannsynlighet for at over 18 millioner mennesker ville ha mistet muligheten til å holde kontakt med omverdenen midt i en borgerkrig, og militærmyndigheten ville fått direkte tilgang til kundedata uten at kundene ble varslet.
- 2. Slette data før salget
Sletting av data var ikke aktuelt for Telenor, siden en slik handling ville blitt betegnet som sabotasje av kuppmakerne fordi teledata skal lagres i flere år etter lokal lov i Myanmar. Militæret innførte unntakstilstand og krigsrett i flere områder, blant annet der Telenor Myanmars datasenter ligger og dataene er lagret.
Hvis vi hadde beordret våre ansatte til å gå imot juntaens ordre og slette dataene, ville de ha stått overfor en livstruende situasjon i møte med bevæpnede soldater.
- 3. Salg uten å slette data
Dette ble vurdert som vårt minst dårlige alternativ. Det var ikke et godt alternativ, men med folk på bakken som ble nektet utreise og krigshandlinger i gatene måtte vi stå ved dette valget som best ivaretok de ansattes sikkerhet, fortsatt ga de ansatte jobb og kundene tilgang til mobile tjenester.
De som ble nektet utreise av de militære myndighetene, har nå fått tillatelse til å forlate landet. Vår prioritet var hele tiden å holde alle våre ansatte trygge.
Samtidig har ansatte i Telenor Myanmar protestert på salget. Vi har forståelse for de ansattes bekymring og respekterer deres synspunkter. Når regimet stiller med våpen i hånden, måtte vi ta ansvar for alle ansatte og sørge for deres trygghet. Det har vi forpliktet oss til som arbeidsgiver, og det har vi sørget for.
Argumentet om at Telenor urettmessig forholder seg til kuppmakere, og oppfordringen om at vi bør lytte til skyggeregjeringen, forholder seg til en parallell virkelighet. Den demokratiske regjeringen har falt, og faktum er at militæret håndhever sine interesser med våpenmakt. Det er de som har patruljert utenfor våre dører og det er de som har sendt bevæpnede soldater inn i våre lokaler.
Det som foregår på bakken i Myanmar er ikke en teoretisk øvelse, men en ekstremt krevende og brutal virkelighet.
Dessverre kan ikke Telenor løse dagens utfordringer i Myanmar. Det vi derimot har tatt ansvar for er å forlate landet på en måte som ivaretar de ansattes sikkerhet.
Å forlate Myanmar var en avgjørelse vi har tatt med tungt hjerte etter grundig overveielse. Dette har ikke vært en beslutning som handler om økonomi og gevinster, tvert imot innebærer det økonomisk tap for Telenor å trekke seg ut.
I en krigslignende situasjon handler det om å overleve og i størst mulig grad sørge for de ansattes trygghet.
Vi håper verdenssamfunnet intensiverer engasjementet for Myanmar, og at befolkningen igjen vil oppleve et fritt og demokratisk Myanmar.
Salg var etter vår mening ikke er godt alternativ, men det var det minst dårlige
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.