Tidligere pandemier har endret utforming av byer og samfunn, og ført til at vi har funnet nye og bedre måter å ramme inn livene våre på. Hindring av smittespredning i kombinasjon med idealet om det friske mennesket har gitt ulike nyvinninger i byplanleggingen som vi i dag anser som minstestandard for god stedsforming.
Svartedauden etterlot seg arealer som ble forvandlet til parker, urbane torg og promenader, som nå beriker våre byer. Kolera og andre utbrudd på 1800-tallet ga oss kloakksystemer, vannfontener, vannposter og institusjonalisering av folkehelsetiltak. Andre epidemier ga oss krav til ventilasjon og dagslys. Tuberkulosen førte til boligspredning og forstadsområder. Mens en etterkrigstid med lav smittespredning har oppmuntret til høyere tetthet, blandet bruk og såkalt knutepunktutvikling, og i våre dager er dette ytterligere forsterket for å kunne innfri bærekraftsmålene.
Som bransjeforening, er vi i Norsk Eiendom opptatt av å skape gode rammer for våre hjem, arbeidsplasser og nabolag.
Nå står vi midt i en ny pandemi. Hva gir Covid-19 oss av ny innsikt til fremtidig by- og stedsutvikling? Hvordan vil vår nye kunnskap påvirke utforming av byer og tettsteder i fremtiden, uten at det går på bekostning av bærekraftsmålene?
Hva gir Covid-19 oss av ny innsikt til fremtidig by- og stedsutvikling?
Aller først vil jeg si at det ser ut som både vår samfunnsstruktur og våre by- og tettstedsområder takler utfordringer til pandemien forholdsvis godt. Vi har så langt opplevd en relativt lav smittespredning.
Det er likevel forhold ved byene og samfunnet vårt som gjør oss utsatt for ny smittespredning dersom vi senker skuldrene. Vi må fortsatt ta hensyn til smitte i hvordan vi lever våre liv, og hvilke rammer vi gir våre byer og tettsteder.
Det er to faktorer som utmerker seg som kritisk for smittespredning av korona: trangboddhet og trengsel. Trangboddhet er knyttet til den enkelte husstand, mens trengsel er knyttet til enkelte steder hvor mange oppholder seg samtidig eller over tid.
De som tror byer med høy tetthet, er mer utsatt for stor smittespredning enn steder med spredt bebyggelse gjør en stor feilslutning. Befolkningstetthet og trangboddhet er to vidt forskjellige parametere ved byutvikling.
Befolkningstetthet beskriver hvor mange som bor innenfor et spesifisert område. Områdene i Oslo med høyest befolkningstetthet er Frogner og Sagene, men her har ikke smittespredningen vært særlig stor.
Med trangboddhet menes husstander hvor mange personer bor i mindre leiligheter, og i Oslo er det bydelene i øst og sør man finner størst andel husstander som bor trangt. Her har det også vært flere tilløp til stor lokal smittespredning. Likevel er det ikke spesielt høy befolkningstetthet i disse bydelene. Trangboddhet skyldes i all hovedsak sosioøkonomiske forhold. Av dem som bor trangt er det få som eier egen bopel, de har gjerne lav inntekt og er i større grad representert i smitteutsatte yrker.
FAFO-forskning viser at smittespredningen ikke er like stor blant husstander i smitteutsatte yrker med bedre boforhold. Det å ha et smitteutsatt yrke er kun en vesentlig spredningsfaktor i kombinasjon med trangboddhet.
Skal samfunnet være bedre rustet mot tilsvarende pandemier i fremtiden må trangboddheten bekjempes. Det må bygges flere og rimeligere boliger.
Den andre faktoren for å begrense smitterisiko i samfunnet er trengsel. Vi må redusere behovet til den enkelte for å oppsøke områder hvor mange ferdes, og å tilrettelegge områdene slik at de tåler utstrakt bruk samtidig som smittevernhensyn ivaretas.
Bredere fortau og flere sykkelveier gir gode alternativer om kollektivtrafikk må begrenses. Utebenkene kan gjøres lengre slik at avstand og samvær kan kombineres. Og vi må bygge med høy nok tetthet, for å gi grunnlag for attraktive lokalsamfunn med markedsgrunnlag for handel og service, i korte avstander fra bolig eller arbeidsplass.
Tidligere pandemier har gitt oss parker, fontener og kloakksystem. Nå må vi diskutere hvordan byer, bygder og bygg skal se ut etter korona. Vi må forebygge trangboddhet og trengsel, sikre flerfunksjonelle nabolag og gode transportmuligheter. Vår bransje har og tar et betydelig samfunnsansvar i dag og vil også fremover, sammen med myndighetene bidra til å skape gode og bærekraftige steder der vi jobber, lever og bor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.