Norge har en unik geografi med en langstrakt kyst og mange fjorder som går dypt inn i landet. Tidligere har vi brukt dette landskapet til vår fordel og utnyttet mulighetene kysten og sjøen har gitt oss.
I tiden som kommer må vi tilstrebe å oppnå en effektiv og rasjonell bruk av Norge. Sjøen er en transportflate som knytter sammen samfunnene og næringer langs kysten. Vi må slutte å tenke at sjøen er en barriere som må forseres.
Vi går nå inn i en ny æra. Det grønne skiftet i Norge er egentlig blått. Mye av næringsgrunnlaget vårt etter oljen er avhengig av havet. Vindkraft i sjøen, sjømatnæringen, karbonfangst og lagring er alle næringsområder som peker seg ut som viktige fremover. Alt dette vil foregå langs kysten eller på sjøen utenfor Norge. Det betyr at skiftet mot et bærekraftig samfunn er avhengig av kystsamfunnene våre.
Gode transportmuligheter er avgjørende for å bygge og vedlikeholde samfunn. For kystsamfunnene er ferger og hurtigbåter, supplert av broer og tunneler, viktige ferdselsårer. Disse gjør det mulig å arbeide sammen, få tilgang til varer og tjenester eller rett og slett møtes. I Norge vil verdiskapingen langs kysten øke. Da vil bevaring og forsterkning av kystsamfunnene bli viktig for å ha god tilgang til arbeidskraft.
Dersom vi skal gjøre det mulig for mange folk å bli boende langs kysten, må vi tenke nytt. Vi kan ikke lenger si at alternativene er en bilferge som koster skjorta og går så ofte fylkesbudsjettet strekker eller en bro. Vi må ta i bruk den teknologiske revolusjonen som foregår i maritim sektor i Norge.
Innlegg: Grønnvasking fra Sintef om havbunnsmineralerVi må skille mellom turer for å få datteren på fotballtrening og foreldrene på jobbreise. For å få til en fremtidsrettet transportløsning, må det etableres rutenett som er langt mer varierte enn det vi har i dag.
Vi må skille mellom turer for å få datteren på fotballtrening og foreldrene på jobbreise.
Lange hurtigbåtruter med store båter er kostbart å drifte. De gjør det umulig å oppnå den frekvensen som skal til for at barna kan spille fotballkamp på naboøya og allikevel rekke middagen hjemme.
Med differensierte løsninger vil man kunne optimalisere rutene ved å la mindre selvgående fartøy betjene korte strekninger og fore lengre ruter med hurtigbåt. Transportnettet må også forsterkes med gode knutepunkt som gjør det lett for reisende å bytte til andre transportmåter slik som Hurtigruten, bil, tog eller fly.
Helt konkret foreslår vi følgende:
- I nærområder fra bygder langs kysten kan man ha mindre autonome fjernstyrte fartøy som går kontinuerlig eller på bestilling inn til lokale sentre. Korte avstander og i hovedsak beskyttet farvann gjør disse godt egnet til autonome løsninger.
- Mellom lokale sentre og regionssentre vil man benytte nullutslipps hurtigbåter. Færre stopp vil gjøre det lettere å ta i bruk nye løsninger som foiler, samt tilpasse ruter og løsninger etter nødvendig infrastruktur på land, og sikre en reisetid og frekvens som gjør alle reiser effektive og fleksible.
For gods vil man kunne tenke seg en tilsvarende løsning der man benytter noen sentrale havner langs kysten for anløp av større godsskip, og at mindre fartøy frakter varene ut fra disse sentrene til mottageren.
Disse fartøyene kan være spesialdesignede, og på sikt selvgående fartøy. Man kan også se for seg delingsløsninger, der mindre fiske- og nyttebåter kan få betalt for å frakte varene dit de skal ved ledig kapasitet om bord.
Dersom vi tar et kort sveip igjennom norgeshistorien er det tydelig at våre storhetstider alltid har vært fundamentert på en evne til å bevege seg raskt og problemløst på havet.
Rikdom og makt i vikingtiden var et resultat av raske, hardføre og lette havgående båter som la til rette for handel med folkeslag langt unna. Båtene gjorde det også mulig å ha rask og trygg forflytning av varer og mennesker i alle krinker og kroker langs kyststripen.
Tilsvarende har vår maritime kompetanse vært avgjørende for eksport av fisk, og nå i dag oljerikdommen vi nyter så godt av.
Mobiliteten langs kysten av Norge var i hovedsak basert på sjøtransport helt frem til 1970-tallet. Etter det har mye av transporten blitt erstattet av biler og lastebiler på land.
Bilen har hatt en rivende teknologisk utvikling. Den samme utviklingen har vi sett innenfor luftfart, som i tillegg kan etableres og driftes nesten hvor som helst. Samtidig ser vi at det har vært liten innovasjon på sjøgående fartøy. Skrog og fremdrifts metoder har endret seg lite etter at dampskipene ble skiftet ut.
Skrog og fremdrifts metoder har endret seg lite etter at dampskipene ble skiftet ut.
Dersom vi sammenligner samferdselsbudsjettet i Norge med andre land, ser vi at mye bør effektiviseres. For samfunnene langs kysten er vi overbevist om at løsningen på dette ligger i ny maritim teknologi og sjøbaserte transportnettverk. Det er allerede mange initiativ og flere ideer som myldrer rundt omkring.
Vi er klar til å sette i gang med en utvikling som gjør oss i stand til å bruke mulighetene som den spesielle geografien vår gir. La oss lære av historien, og se fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.