La oss skru klokken tilbake drøye tre måneder. Vi er i midten av mars. Norge er stengt og dommedagsprofetiene fyller avisene. Mange mener boligprisene skal dypdykke, oljeprisen handles til bunnivåer og permitteringsvarslene hagler inn.

Vi er i midten av mars. Norge er stengt og dommedagsprofetiene fyller avisene

En hustrig mars-morgen i Trondheim hadde jeg en samtale med makroøkonom Frank Jullum: «Husk Trond: Slik er psykologien i enhver krise. Når det ser som mørkest ut, da er det menneskelig å tro at man står overfor hundreårsbølgen som snur opp ned på alt. Jeg mener fakta taler for at vi ikke er det. Norsk økonomi er knallsterk. Jeg tror verden skal normalisere seg mot 2021», var budskapet mens verden knaket i sammenføyningene.

Og Jullum fikk rett. Tre måneder etter nedstengningen ser vi tidenes rekyl i norsk økonomi. Allerede i høst vil veksten være tilnærmet normalisert. Målt i brutto nasjonalprodukt (bnp) venter vi et fall på 3,5 prosent i 2020 og en tilsvarende bnp-vekst på 3,5 prosent i 2021. Det er sjeldent norsk økonomi tar et dypdykk for å gå rett til overflaten igjen.

Da koronakrisen startet identifiserte vi seks hypoteser, kalt varsellamper, som kunne forrykke den økonomiske utviklingen de kommende årene. Selv om vi ikke trodde på orkan i kastene, så har vi fulgt de seks varsellampene tett. Så langt tyder statistikken og tallene på at ingen av de seks varsellampene lyser ildrødt og har slått evig rot, selv om det ennå er stor usikkerhet:

Varsellampe 1: Vårt bevegelsesmønster blir varig endret

En av de største bekymringene har vært at vi blir mindre mobile. Mer hjemmekontor, mindre møteaktiviteter, og færre ferie- og fritidsreiser. Apple Mobility Index, som sporer bilbruk, gåing og forflytting, viste i mars et fall på 50 prosent. Siden åpningen av det norske samfunnet 20. april har derimot mobiliteten økt jevnt og mot slutten av mai var nivået faktisk høyere enn før krisen.

Varsellampe 2: Høyere sparing demper forbruket

Det har vært spekulert i om koronasjokket vil få oss nordmenn til å bygge en betydelig bufferkonto, spare mer og redusere gjelden på grunn av frykt for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet. Mer sparing betyr mindre forbruk og lavere fart i økonomen. I mars og april viste tall fra betalingsformidlerne en redusert kortbruk på rundt 15 prosent, men i mai normaliserte bruken seg igjen, og så langt i juni ser den ut til å være høyere enn samme periode i fjor. Vi ser imidlertid en viss vridning i hvordan vi bruker pengene. Restauranter og serveringssteder har fortsatt nedgang, mens forbruket til hus og hjem har økt 30–40 prosent, sammenlignet med 2019. I sum er det lite som tyder på at et noe svekket privat konsum vil trigge en større resesjon.

Varsellampe 3: Lavere boligpriser vil påvirke entreprenørsektoren negativt

I starten på koronakrisen fryktet mange at boligprisene ville falle kraftig. Så langt er fasiten en helt annen. Boligprisene falt 1,5 prosent i mars og 0,2 prosent i april, før de faktisk økte med 1,4 prosent i mai. Salget av nye bolig bråstoppet i mars og april, men ser nå ut til å være klart på vei opp igjen. Vi tror derfor på en gradvis normalisering av nyboligmarkedet gjennom 2020.

Spår netthandel over 60 milliarder i år: – En eksplosiv økning, sier Virke-direktør dn+

Varsellampe 4: Lavere oljepriser reduserer oljeinvesteringene

Prisen på nordsjøolje har mer enn doblet seg siden bunnen, og i skrivende stund er oljeprisen over 40 dollar fatet. Det øker sannsynligheten for at flere oljeselskaper gjennomfører sine planlagte investeringer. I tillegg har partiene på Stortinget besluttet endringer i skattesystemet som kutter lønnsomhetsnivået for nye oljeprosjekter med 5–6 dollar per fat. I etterkant av beslutningen har det allerede tilfalt leverandørindustrien flere, store kontrakter. Danske Bank har derfor oppjustert estimatet for oljeinvesteringer både i 2020 og 2021, selv om vi fortsatt venter et fall både i år og neste år.

Varsellampe 5: Dyp global resesjon påvirker eksportindustrien negativt

Mange har fryktet en global lavkonjunktur, noe som spesielt vil treffe Norges viktige eksportindustri. Økonomiske data, smittetall og ikke minst den massive responsen fra politikerne og sentralbanker, gjør at risikoen for en dypere og mer langvarig global lavkonjunktur er blitt redusert. Likevel: Den største faren, og den største usikkerheten for norsk økonomi fremover hviler på utviklingen i den globale økonomien. Orange lampe.

Varsellampe 6: Nye smitteutbrudd gir økonomisk tilbakeslag

Så langt har gjenåpningen gått overraskende bra i Norge, og smitteoppblomstringen mange fryktet har ikke kommet. Selv om det er tidlig å konkludere, er det foreløpig ingenting som tyder på at vi skal få en omfattende bølge to. Samtidig må vi være forberedt på at det kan komme mindre lokale utbrudd, slik vi har sett i Tyskland. Vi er også bekymret for tegn til økt smitteomfang i noen større delstater i USA, som Texas, Florida og California.

De som har forsøkt å presse en badeball under vann, har kjent på kreftene Arkimedes beskrev for 2200 år siden. Et velfungerende land med en sterk økonomi vil ha samme motstandskraft når det blir rammet av harde slag. Oppdriften vinner mot dommedagsprofetiene, selv om sektorer innen olje/offshore, flytransport, hoteller og restauranter vil ha det tøft i lang tid fremover. Det skal vi ha stort respekt for. Likevel, etter en traurig start på 2020 er det lov å ønske hverandre smulere farvann fremover. God badesommer! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.