Det løper nå en opphetet debatt i DN og andre medier om konsekvensene av å innføre en lisensordning for pengespill i Norge, slik man har gjort i Danmark, Sverige og mange andre land i Europa. Det refereres til en lang rekke tall fra begge sider i debatten som i beste fall er upresise, men også direkte feil.

Det er litt flaut at Lotteritilsynet benytter feil tall. Et statlig tilsyn bør vite bedre.

Tall fra Menon er også omtalt. I 2018 laget Menon en analyse der vi hevdet at staten med stor sannsynlighet ville hente inn større inntekter gjennom en lisensordning enn gjennom dagens enerettsmodell. Dette er inntekter som kan benyttes til idrett, kultur og frivillighet. Vi laget anslag som summerte opp inntekter og lønnsomhet over en femårsperiode.

Norsk Bransjeforening for Onlinespill har tolket dette som årlige merinntekter.

Det er en feiltolkning, noe som det blir påpekt av både Norsk Tipping og Lotteritilsynet i DN. Når dette er sagt, står fortsatt vår konklusjon seg om at inntektene øker.

Både Norsk Tipping, Lotteritilsynet og Aktis henviser til at beregninger utført av andre enn Menon anslår at en lisensmodell gir et inntektstap. Dette kan så tvil om våre anslag. Man kan diskutere metoder for beregning av fremtidige inntekter frem og tilbake i det uendelige, men til syvende og sist er det bare faktiske erfaringer som gir svaret.

Sverige innførte lisensordning fra og med 2019. Ifølge en ny og omfattende redegjørelse fra det svenske Statskontoret har landet opplevd en markant økning i statens inntekter fra spill etter dette. I 2018 var statens samlede inntekter fra spill på seks milliarder svenske kroner. I 2020 økte inntektene til 7,5 milliarder.

Det er en økning på 25 prosent.

Av en merkelig grunn klarer Henrik Nordal i Lotteritilsynet å overse tallet for 2020 i denne rapporten og derfor hevde at det ikke har vært noen vekst i inntekter til staten i Sverige. Det er feil.

Det er bare å gå til kapittel fire i rapporten, så finner man svaret.

Lisensordningen i Sverige omfatter nå et sted mellom 85 og 90 prosent av all spillaktivitet, noe som er på linje med tallene fra Danmark, et land som også har klart å skape vekst i skatteinntekter gjennom en slik ordning. Vi la til grunn samme prosenttall (også kalt kanaliseringsgrad) da vi beregnet fremtidige inntekter for den norske stat.

Det er nå på tide å avslutte diskusjonen om hvorvidt en lisensordning gir staten høyere eller lavere inntekter. De blir høyere.

La oss heller nå rette all oppmerksomhet mot hvordan en lisensordning kan gi mindre problemspilling. Da bør kanaliseringsgraden bli enda høyere enn den er i Sverige og Danmark, for aggressive aktører utenfor et lisenssystem vil fort kunne betjene de fleste problemspillerne og dermed undergrave hele ordningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.