Uken før påske besøkte jeg våre kontorer i Lviv og Kyiv. Som leder av teknologiselskap er jeg veldig glad for å se hvordan hverdags- og arbeidslivet fortsetter for våre 300 ukrainske kolleger etter den russiske invasjonen. Nå handler det om å redusere avhengigheten til russisk gass som finansierer Putins krig.
Her kan Norge gjøre en betydelig forskjell.
Men da holder det ikke med «bla bla bla» blant byråkrater, politisk ledelse og næringsliv.
Vi må alle forholde oss til krigen som pågår i Ukraina for å sikre vår egen frihet og suverenitet ved å støtte Ukraina best mulig. Historien som skrives i 2022 kan ha samme betydning som historien som ble skrevet i 1939. Da vil man bli husket for hva land, selskaper og samfunn gjorde og ikke gjorde.
Norge har en særskilt posisjon som en pålitelig leverandør av energi til Europa. Krigen i Ukraina gjør at det grønne skiftet i Europa, med 40 prosent fornybar energi i 2030, fremskyndes for å redusere avhengigheten av russisk gass som finansierer Putins krig.
EUs energiveikart viser at importen av russisk gass skal kuttes med to tredjedeler i år. Norges store potensial innen havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen, batterier, grønn maritim transport og optimalisering av energisystemene kan gjøre Europa grønnere. Samtidig bidrar det til Europas energisikkerhet.
Norge har store geopolitiske og naturgitte fordeler for å lykkes. Ifølge analyseselskapet McKinsey vil det kunne skape 210.000 nye arbeidsplasser og generere om lag 310 milliarder kroner i økt bruttonasjonalprodukt (bnp) i 2030 i Norge. Dette utgjør hele 70 prosent av BNP-bidraget fra olje og gass i 2020.
Næringslivet er overmoden til å sette i gang, og finanssektoren favoriserer bærekraftige investeringer. Vi har kunnskapen og vi kjenner mange av løsningene.
Likevel bruker vi lang tid på beslutninger, mens andre land løper fra oss.
Krigen i Ukraina gjør at Norge må samarbeide mer enn noen gang med europeiske partnere. Vi trenger strategier med konkrete og ambisiøse mål og klare tidsrammer som setter oss i pole position. Dette vil gjøre Norge til en tydeligere energi- og industripartner for EU.
Mange av de samme løsningene er også viktig for Ukraina når landet skal bygges opp igjen.
Digitalisering utgjør kjernen i det nye energisystemet. Ved å bruke vår industrielle kompetanse innen data og kunstig intelligens og vårt hjemmemarked, kan vi også ta en ledende posisjon innen industriell programvare og tjenester.
Slik kan vi skape Norges neste store eksportvare, enten det er innen havvind, batterier, energieffektivisering, industriproduksjon eller hydrogen.
Også på dette området kan vi inngå et tett samarbeide med Ukraina. It-sektoren er faktisk enda viktigere for Ukrainas økonomi under krigen, med sine om lag 60 milliarder kroner i eksportinntekter i fjor. Det en fjerdedel av landbruket, den største eksportsektoren i landet som nå er rammet av krigen, med store konsekvenser for verdens matforsyning.
Det finnes teknologi som vil effektivisere det nye energisystemet og bidra til en tredjedel av den planlagte karbonreduksjonen innen 2030, ifølge en analyse av Royal Society i London.
Vi har cirka 60.000 it-spesialister i Norge og har behov for ytterligere 40.000 innen 2030. Til sammenligning har it-næringen i Ukraina 285.000 spesialister, og den vokste med 40.000 i bare i fjor. Mer enn halvparten av elevene på videregående skole sier de skal utdanne seg innen it.
Gjennom et bilateralt samarbeid mellom Ukraina og Norge kan vi dekke Norges spesialistbehov på ett år. Tjenestene kan leveres fra Ukraina for ikke å påføre landet hjerneflukt på høyt utdannede personer.
Norge kan på denne måten øke tempoet innen digitalisering i Norge, ta en ledende rolle i det grønne energiskiftet i Europa og samtidig skape eksportinntekter på 10–20 milliarder kroner til Ukraina.
Ved å sikre oss stor tilgang til it-spesialister i Ukraina kan vi skape nye næringer basert på ledende industriell programvare og tjenester. Ingen har tatt en slik posisjon globalt.
Verden står overfor to kriser som truer oss på samme måte som pandemien vi nettopp har vært gjennom: Energi- og klimakrisen som blir stadig mer akutt og krigen i Ukraina som kan utvikle seg til en tredje verdenskrig.
Norske myndigheter bør ta fatt på oppgaven med samme proaktiv lederskap og raske beslutninger som i pandemihåndteringen. Tiden er overmoden. Hva venter vi på?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Tjenestene kan leveres fra Ukraina for ikke å påføre landet hjerneflukt på høyt utdannede personer.