Etter en vinter med relativt stabile frontlinjer vil krigen snart gå inn i en dynamisk og avgjørende fase.
Russiske styrker har siden nyttår forbrukt en betydelig andel av deres gjenværende utstyr og personell i en mislykket offensiv.
Ukraina har holdt angrepet tilbake med eksisterende styrker, mens de har etablert nye avdelinger som snart er klare til å gå til motangrep. Når det skjer, kan utviklingen gå raskt, og vi bør derfor forberede oss nå på valg vi kan bli nødt til å ta under tidspress denne sommeren.
Det første scenarioet vi bør forberede oss på, er at ukrainske styrker oppnår et gjennombrudd og driver russiske styrker på flukt. I så fall er det forutsigbart at to ting vil skje: For det første vil president Putin true med atomvåpen. For det andre vil vi høre stemmer i vesten si at vi bør bøye av, ved å bremse støtten til Ukraina og presse dem til fredssamtaler.
Argumentet for å gjøre det er opplagt: Det kan faktisk hende at en desperat Putin vil beordre atomvåpenbruk, og det kan hende at det russiske militæret vil adlyde en slik ordre.
USA har truet med «katastrofale konsekvenser» for Russland ved atomvåpenbruk, og vil trolig se seg nødt til å respondere, for å bevare sin troverdighet. Det kan gi en kjede av reaksjoner mellom atomsupermaktene som er vanskelig å stoppe.
Her er to argumenter for å likevel ikke bøye av:
- Putin er fremdeles en rasjonell aktør som forstår at atomvåpenbruk ikke tjener hans egeninteresse.
- Å gi etter for atomtrusler fra en aggressor setter en farlig presedens.
Ideelt sett burde ingen ha atomvåpen, men gitt at noen stater har det, er nest beste løsning å ha en klar norm i det internasjonale systemet: Atomvåpen er til selvforsvar og ingenting annet. Hvis vi skyver russiske atomtrusler til side, vil denne normen styrkes, i motsatt fall vil den svekkes.
Moralsk sett er spørsmålet om vi bør akseptere risiko nå for å forhindre økt risiko senere. Det er mange land som – av frykt for sine naboer – kan ønske seg atomvåpen dersom normen mot å bruke dem svekkes. Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt, Taiwan, Sør-Korea, Japan og Polen er noen eksempler.
Vår generasjon kommer allerede til å overlate følgene av global oppvarming til våre etterkommere. Skal vi i tillegg gi dem en verden med et tyvetall atommakter?
Det andre scenarioet vi bør forberede oss på er at den ukrainske motoffensiven ikke lykkes. Krigen har så langt bekreftet forsvarerens fordel i bakkestrid. De nye ukrainske hæravdelingene er nettopp det – nye og uerfarne. Det kan hende de vil slite seg ut mot dype russiske forsvarslinjer, bemannet med nye bølger av tvangsmobiliserte soldater.
I så fall er det forutsigbart at vi vil få høre at konflikten ikke har noen militær løsning, og at vi derfor bør bremse våpenstøtten og presse Ukraina til å forhandle. Men hvis ukrainerne selv ønsker å fortsette kampen, bør også vi vise utholdenhet. Russland henter stadig eldre våpen frem fra lager, mens vesten har mye moderne utstyr igjen å gi og en våpenindustri som er i ferd med å gire opp.
Industrielle storkriger vinnes til slutt av siden med størst ressurser, som i dette tilfellet er Ukraina, støttet av vesten. Vi må likevel dessverre – før eller siden – gjennom den farlige fasen beskrevet ovenfor, der en tapende Putin truer med atomvåpen.
Spiller det egentlig noen rolle hva Norge mener og gjør?
Det siste halvannet året har vi vært vitne til at vesten har samlet seg som en kollektiv aktør, som har reagert på en overraskende skarp måte, drevet av en gruppedynamikk der også mindre land er betydelige aktører.
Dermed kan det godt ha betydning om Norge – i det første scenarioet, ukrainsk gjennombrudd – sier tidlig og tydelig at vi ikke vil bøye av for atomtrusler, eller – i det andre – at vi vil bidra med en andel av våre ekstraordinære olje- og gassinntekter til å ruste Ukraina for 2024.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.