Norsk krisehjelp til Europas største økonomi høres merkelig ut. Men det kan være vår mest effektive hjelp til Ukraina. Hvorfor?

La oss ta ett steg tilbake: Hovedmålsetningen med økonomiske sanksjoner (i denne krigen) er å få aggressoren Russland ut av Ukraina, og dermed forkorte krigen. Gevinsten er sparte menneskeliv og færre skadevirkninger for både Ukrainas og verdens økonomiske aktivitet.

Tysklands betaling for import av naturgass bidrar med om lag to milliarder kroner hver eneste dag til Russland – og landet er kanskje den største enkelt-bidragsyter av utenlandsk valuta til Putin. Disse pengene blir i særlig grad benyttet til å finansiere krigen i Ukraina, og bidrar dermed til å forlenge krigen.

Dersom denne pengekranen blir skrudd igjen, vil Russland sannsynligvis komme i alvorlige finansielle problemer.

I 2021 kom 36 prosent av inntektene på statsbudsjettet til Russland fra olje- og gassalg, og denne andelen øker nok raskt ettersom sanksjonene rammer annen økonomisk aktivitet i landet. Sammen med hindringene Russland har for å låne penger i internasjonale kapitalmarkeder, vil en rask gassembargo være lammende for Russlands økonomiske evne til å føre krig.

Frode Martin Nordvik
Frode Martin Nordvik

Årsaken til at Tyskland vegrer seg for en embargo, er at det vil føre til økonomisk nedgang i landet, og forbundskansler Olaf Scholz virker skremt av industrilobbyens snakk om katastrofale følger for tysk økonomi. Men industrien vil selvsagt ha interesse av å overdrive følgene av en embargo.

Tunge og uavhengige fagmiljøer i Tyskland, samt minst tre nobelprisvinnere i økonomi – Paul Krugman, Esther Duflo og Abhijit Banerjee – tror Tyskland vil tåle en embargo uten katastrofale følger. I en felles uttalelse anslår et bredt sammensatt panel av tyske forskere at bnp-nedgangen vil bli om lag 2,2 prosent i 2023, dersom Tyskland kutter ut russisk gass allerede i april 2022. Ingen nedgang forventes for 2022. Til sammenligning krympet tysk økonomi med 4,6 prosent i pandemi-året 2020.

Det som er sikkert, er en ekstrem økning i gassprisen dersom Tyskland tar dette steget, sannsynligvis på flere hundre prosent. Tyskland vil altså måtte bruke en mye større andel av sin totale pengebruk på gass.

Denne økte pengebruken på gass blir i praksis en inntektsoverføring fra Tyskland til blant andre Norge, fordi vi er en omtrent like stor gassleverandør til Tyskland som Russland er.

Det kan ifølge mine beregninger være snakk om flere milliarder euro ukentlig i ren embargo-profitt til Norge.

Norge kan derfor ta et politisk initiativ på kort sikt: Vi bør gå i dialog med tyske myndigheter om å bidra dersom Tyskland tar valget om å kutte russisk gass. Et slikt norsk bidrag må ha som målsetning å redusere de negative økonomiske konsekvensene for tysk økonomi av en gass-boikott av Russland.

En mulighet er at vi bidrar med den delen av overskuddet av gassalget som man kan anta vil komme på grunn av Tysklands valg om å kutte russisk gass – «embargo-profitten». Dette bør gjelde for en begrenset periode.

Bidraget bør ikke komme i form av subsidiert gass, da dette tar bort incentivet hos tyske bedrifter og husholdninger til å effektivisere gassforbruket. Men ved å forplikte oss til å dele denne «embargo-profitten» med Tyskland, kan vi hjelpe tyskerne å kutte russisk gass umiddelbart.

Tilbudet fra Norge vil også styrke de politiske kreftene i Tyskland som ønsker en rask utfasing. Man kan innvende at det ville være bedre å benytte overskuddet til å hjelpe Ukraina, men den beste hjelpen Ukraina kan få, er vel en hurtigere slutt på krigshandlingene.

Alternativet er at vi kan ta imot rekordhøye inntekter for vår naturgass fra Tyskland og EU, og sette pengene inn på konto hos Oljefondet, utvilsomt til glede for fremtidige generasjoner nordmenn. Men i en situasjon hvor vi har mulighet til å bidra til at krig og grusomheter i Ukraina får en snarlig slutt, burde dette valget være enkelt å selge inn hos norske velgere.

Dette kan være det største bidraget Norge kan gjøre for å få slutt på krigen.

Bidraget bør ikke komme i form av subsidiert gass

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.