Store russiske styrker står oppmarsjerte mot Ukraina, statsledere advarer mot krig, og presidentene Biden og Putin møtes.

Tre spørsmål åpenbarer seg: Hva vil Kreml oppnå? Hva er årsakene til Russlands opptrapping? Og hvordan vil Vesten svare?

De korte svarene er: Moskva vil hindre ukrainsk tilnærming til Vesten. Det er fire alternative årsaker til opptrappingen: forhandlinger gjennom militært press, press og villedning for å sikre fremtidig handlefrihet, ekstern konflikt for å samle befolkningen internt, og så kan de ha bestemt seg for å angripe. Hvis de angriper vil vi svare med omfattende politiske og økonomiske sanksjoner, noen land vil forsyne Ukraina med våpen, men Nato vil ikke delta militært.

Geir Hågen Karlsen
Geir Hågen Karlsen

Hva vil Russland oppnå? Russland annekterte Krim i 2014, har ført krig i Luhansk og Donetsk, og 14 000 mennesker er døde. Ukraina har snudd seg økonomisk og politisk mot Vesten, og får etter hvert begrenset militær støtte. Forsvarets høyskole samarbeider for eksempel om forskning og erfaringsutveksling.

Ukraina er kjernen i Russlands tidligere imperium, og Putin er tydelig på dette er russisk innflytelsessfære. Et vellykket Ukraina vil også direkte undergrave Kreml. Det blir helt åpenbart internt at Russlands politiske og økonomiske modell er fallitt. De ønsker også større innflytelse ved at utbryterrepublikkene anerkjennes og i realiteten gis politisk veto intern i Ukraina.

Ukrainsk Nato-medlemskap er uaktuelt i overskuelig fremtid, men Russland har allikevel krevd garantier mot både militært samarbeid og medlemskap. Russlands aggressive opptreden gjør at andre søker vestover så snart de kan. Landets svøpe er at de hverken har eller vil bruke positive virkemidler. Hvis de angriper, har de i realiteten gitt opp tilnærmingen til både Vesten og Ukraina, og tar heller belastningen med en krig nå enn om noen år.

Fire alternativer. Det kan være fire alternative årsaker til Russlands opptrapping, og disse utelukker ikke hverandre.

1. De driver en brutal form for forhandlingsteknikk, og bruker militærmakt for å oppnå politiske mål.

2. De driver kontinuerlig press og villedning mot naboer, fra Barentshavet til Svartehavet, med styrkedemonstrasjoner og øvelser som ligner på krig. Dette har de gjort både i Tsjekkoslovakia i 1968 og i Georgia i 2008. Det gir kort varslingstid og handlefrihet hvis de vil gjennomføre offensiver senere.

3. De bruker konflikten innenriks for å vedlikeholde et fiendebilde hvor USA og Nato rykker stadig nærmere. Håpet er at dette skal samle befolkningen om styret.

4. De vil gjennomføre et militært angrep, sannsynligvis begrenset. Det vil trolig starte med provokasjoner som tvinger Ukraina til å svare, for så å bruke det som påskudd.

Hvordan vil Vesten svare? Siden annekteringen av Krim i 2014 har det blitt innført en rekke politiske og økonomiske sanksjoner. De siste har særlig rammet finans, teknologi, energi og forsvar, og vil åpenbart bli kraftig forsterket. Høyt på listen står trolig sanksjoner som rammer banker og betalingssystemer, og som gjør det dyrere for Russland å låne penger. Den ultimate sanksjonen er å blokkere Russland fra det internasjonale betalingssystemet Swift, noe som gjør det svært vanskelig å handle med landet.

Sanksjoner kan også målrettes mot eliten rundt Putin, og det kan bli større vilje til å gå etter pengene de har gjemt bort i London og andre steder. Den omstridte gassrørledningen North Stream 2 via Østersjøen til Tyskland avventer godkjennelse før åpning. Det er uenighet internt i den nye tyske regjeringen, og stor motstand i mange land, så den kan åpenbart bli stanset.

Ukraina er ikke Nato-medlem, så alliansen vil ikke delta direkte. En rekke land, særlig USA og Storbritannia, vil nok gi militær støtte. Åpenbare muligheter er panservern- og luftvernraketter, droner, elektronisk utstyr, etterretningsstøtte, og trening og rådgivning. USA har også antydet mer omfattende øvelser og stasjonering av styrker i andre østeuropeiske land, altså akkurat det Russland vil unngå.

Krigen i Ukraina har kostet 14 000 liv, noe som har vært kraftig underrapportert og -diskutert her hjemme. Mest sannsynlig driver Russland også nå et spill, men selv et begrenset angrep betyr storkrig i Europa. Det blir en svært blodig affære.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.