Så er de innført, de økonomiske sanksjonene mot Russland som før invasjonen av Ukraina ble regnet som for risikable, for kostbare, for store til engang å komme i betraktning.

Det begynte i mindre omfang, med Tysklands stopp i sertifiseringen av Nord Stream 2. Så fortsatte det med begrensninger på russiske bankers transaksjoner i USA, utestengelse av flere russiske banker fra Swift og stans i den russiske sentralbankens transaksjoner med EU, USA og Storbritannia. Helt uventet får den russiske sentralbanken svært liten mulighet til valutahandel.

Ingerid Maria Opdahl
Ingerid Maria Opdahl

De første mottiltakene fra den russiske sentralbanken og regjeringen retter seg mot å begrense skadevirkninger, som inflasjon og kapitalflukt. Russlands økonomi er i beste fall på full fart tilbake til tidlig 1990-tall, vel å merke hvis ikke krigføringen blir enda mer brutal og det ikke innføres enda mer omfattende tiltak.

Verden er grunnleggende annerledes enn før 24. februar.

Uken vi legger bak oss kaster nytt, grelt lys på det russiske regimets verdenssyn, inkludert internasjonal økonomi. Nettopp verdenssynet er bakgrunnen for at regimet ikke var forberedt på sanksjonenes omfang.

Over mange år har Russland brukt økonomisk makt, særlig gjennom energiavhengighet og statskontrollerte selskaper, for å beholde naboland innenfor en postsovjetisk interessesfære. Økonomisk innflytelse ble forsøkt omsatt i stormaktsstatus. Ukraina var særlig utsatt, mye på grunn av sin størrelse og betydning i Europa.

Svake politiske institusjoner, mangel på reform og korrupsjon i flere land, inkludert Ukraina, gjorde det vanskeligere å redusere energiavhengigheten av Russland.

Men hard økonomisk maktbruk bidro til å svekke Russlands posisjon i nabolandene, også i årene før det folkelige opprøret Euromaidan, anneksjonen av Krim og intervensjonen i Donbas. Russlands positive tiltrekningskraft og handlingsrom overfor naboene forvitret.

Putin har tydelig fått feil informasjon om effektene av sin egen politikk over lengre tid.

Putin kalkulerte sannsynligvis med at vestlige land ikke ville rekke å enes om større økonomiske sanksjoner før russiske styrker inntok Kyiv og installerte et marionettregime. Videre ser et viktig element i kalkylen å ha vært at når sanksjonene kom, ville Russlands samlede reserver, som 18. februar utgjorde 643,2 milliarder dollar, dekke 17, kanskje 18 måneders importbehov.

Cirka en sjettedel var i dollar, men bare seks-syv prosent i amerikanske banker. Resten var tilsynelatende trygt spredt på særlig euro, pund, yen, yuan, rubler, og gull, langt unna amerikanske sanksjoners rekkevidde. Nå er kanskje så mye som halvparten av de likvide valutareservene, tilsvarende kanskje 250 milliarder dollar, utilgjengelig.

Vareimporten til Russland vil bli redusert.

Kalkylen viste seg å være feil av flere grunner. En av dem handler om forholdet mellom politikk og økonomi i Europa. De internasjonale økonomiske sanksjonene fra 2014 var presise, men begrensede. De rammet særlig Russlands kapitaltilgang og hemmet oljeproduksjonen på lengre sikt. Men EUs sanksjoner unngikk stort sett gassnæringen, ettersom avhengigheten av russiske leveranser var, og fortsatt er, stor.

De økonomiske forbindelsene med Russland som ikke var omfattet av sanksjoner, ble mindre påvirket, selv med nye risikovurderinger. Mens de politiske forbindelsene kjølnet, var business godt på vei til «usual». Det vi ser nå er noe helt annet.

Putins kalkyle kan ha inneholdt et element av at europeiske politikere alltid ville prioritere forretningsforbindelser med Russland fremfor støtte til Ukraina, fordi billig gass, og muligheten til å tjene gode penger, påvirker hvor langt regjeringer er villige til å gå. Eller i det minste at Ukraina uansett var langt mindre viktig for Europa enn Russland. Grensen for hvor langt dette strakte seg har vi nå fått klarlagt.

Til syvende og sist forutsetter all økonomisk virksomhet i vår samtid, ikke minst for liberale demokratier, noenlunde forutsigbare institusjoner, en viss trygghet for investeringer, og et minimum av tillit, samt at de aller mest grunnleggende forutsetningene for internasjonal sikkerhet opprettholdes.

Uten dette på plass er man over i en annen virkelighet, og der er Russland nå.

Vareimporten til Russland vil bli redusert

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.