De siste ukers dramatikk mellom Russland og de vestlige land minner mer om Europa for 100 år siden enn om det 21. århundre. Russland har oppmarsjert rundt 60 bataljonsstridsgrupper, cirka 85.000 soldater, samt utstyr til ytterligere styrker, rundt Ukrainas grenser – og truer altså tilsynelatende med å trappe opp krigen mot Ukraina betydelig.

Under disse omstendighetene har Russland så fremsatt en rekke krav til USA og Nato om såkalte «innflytelsessfærer». Dert innebærer at et eventuelt fremtidig ukrainsk Nato-medlemskap stanses, og tidligere Warszawapakt-land skal pålegges militære begrensninger.

Karsten Friis
Karsten Friis

Men hvorfor? Vi vet jo at Nato ikke har noe ønske om noen gang å angripe Russland. Ei heller Ukraina lefler med slike planer.

Svaret er at dette handler om mer enn Ukraina, om mer enn sikkerhetspolitikk. Det er dypest sett en konflikt over verdier, om demokrati versus autokrati.

Russisk representasjon av Vesten er at vi er på vei nedover, økonomisk, sosialt og moralsk. Vi er blitt dekadente og svake, heter det. Vi lar homofile styre og veganere innføre kjøttfrie mandager. Også i økonomisk forstand er vi på vei nedover, relativt sett. Asia vokser frem og tar stadig større del av verdens bnp.

Det siste stemmer for så vidt. Og det er mye man kan si om intern fragmentering i det politiske Vesten, europeisk manglende evne til strategisk tenkning, og så videre. Demokratiene svekkes over hele verden, og mer autoritære styreformer presser seg på – i alle fall akkurat nå.

Demokrati under press

Samtidig er den liberaldemokratiske flamme langt fra død. Den er sterkt til stede i Europa, inkludert i Ukraina og Hviterussland. Europeiske demokratiske institusjoner er under press her og der, som i Polen og Ungarn, men det har også mobilisert kraftige motkrefter på resten av kontinentet.

Det russiske ryktet om det vestlige demokratiets død er nok betydelig overdrevet.

Derfor har de vestlige landene stått sammen om sanksjonsregimet mot Russland helt siden 2014, og derfor står de samlet nå. Trusselen fra Russland styrker det vestlige samholdet, og oppslutningen om prinsipper og verdier, slik som staters suverene rett til å velge sin egen vei.

Samtidig forsøker Kreml å selge inn et oppblåst selvbilde til egen befolkning. En sterk mann må til for å lede et moder Russland kringsatt av fiender. Opposisjon og kritikk i rekkene må renskes vekk, det svekker disiplinen, må vite.

I dette verdensbildet er internasjonal politikk et nullsumspill, noen vinner og andre taper. Stormakter spiller sjakk og ofrer bønder når det trengs. Bøndene kan selvsagt ikke ha selvbestemmelsesrett – hvordan skulle det gå?

Akkurat som borgere av Russland må innordnes den sterke manns logikk, må nabolandene det samme.

Sett fra Moskva har Nato ekspandert. Det er en mørkeblå flekk som snor seg rundt Russland som en orm, klar til hugg.

Fra vestlig side er synet diametralt motsatt: Nato har åpnet døren og sluppet inn nye medlemmer. Det er folkenes beslutning, basert på deres demokratiske frihet til å velge, som har ført dem inn i Nato (og EU).

Og resultatet har vært formidabelt: Alle landene opplever økt sikkerhet, økonomisk vekst og gode levekår for befolkningen. Nato- (og EU-) utvidelsene er en europeisk suksesshistorie. Det amerikanske hegemoniet er ganske unikt i så måte, historisk sett. De mindre statene har altså ønsket seg inn under vingene på USA – de er ikke blitt tvunget.

Dette sliter nok Kreml med å forstå. De tror det er konspirasjoner og sterke menn som trekker i trådene, ikke genuin folkelig vilje. Derfor mener de også at USA og Russland kan enes om at Russland skal ha veto på den politiske utviklingen i sine naboland. Særlig de postsovjetiske, men også Sverige og Finland, legges under press i disse dager.

Frykt for fargerevolusjon

Kremls største frykt er en fargerevolusjon på Den røde plass. I deres verden vil denne selvsagt være noe fremmede makter står bak, terrorister eller klandestine, vestlige etterretningsaktører.

Opprøret i Kasakhstan disse dager beskrives akkurat slik. Det er påført og organisert utenfra, ikke et genuint folkelig sinne over økonomi og korrupsjon.

For Kreml er problemet derfor bare delvis militært. Man ønsker selvsagt et svakt Nato for å ha større handlefrihet selv. Men dypest sett er det Ukrainas eventuelle demokratiske suksess som utgjør den største trusselen for Kreml. Et fritt og demokratisk Ukraina kan ha smitteeffekt på Russland. Putin må derfor fortsette å destabilisere landet for å hindre demokratisering. Økonomien må svekkes, infrastrukturen raseres, ressurser kastes bort på krigføring i Donbass.

Den virkelige kampen står om det skjøre ukrainske demokratiet.

Og dette gjør at faren for økt russisk militær aggresjon absolutt er til stede. En militær operasjon rettet mot Kiev vil kunne svekke landet så mye at den demokratiske flamme svekkes betydelig. I alle fall er det det som nok er kalkylen i Kreml. De vet nok at risikoen er stor, at kostnadene er høye, og at faren for å feile er der. Men om man oppfatter at alternativet er verre, er konklusjonen at de må handle nå.

Konflikten må håndteres

Det beste vi kan håpe på, er at Kremls kalkyler ender med status quo. Den nylige diplomatiske maratonrunden har åpnet for nye forhandlinger om rustningskontroll, varsling av øvelser, militær tilbakeholdenhet og slikt. Men dette løser altså ikke kjerneproblemet. Konflikten mellom demokrati og autokrati, om frihet versus sterke menn, vil forbli. Den kan vi ikke forhandle oss ut av.

Å åpne for dialog om russiske interessesfærer, slik enkelte tar til orde for, kan bære fryktelig galt av sted. Vi kan ikke kompromisse på dette uten å gå på akkord med de verdiene vi selv forfekter.

Derfor må vi ikke lure oss selv til å tro at Vestens konflikt med Russland kan løses gjennom dialog og forhandlinger. Men den kan håndteres. Vi kan lage regimer for rustningskontroll, tillitsskapende tiltak og varsling. Vel å merke om det er vilje til dette i Kreml. Det vil de neste dagene og ukene vise.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Men konflikten kan håndteres