Mange av DNs lesere har lang erfaring med harde forhandlinger, men dette er noe annet. Putin driver strategisk psykologisk krigføring i konflikten om Ukraina.
Målet er å skape usikkerhet, provosere, finne svakheter som kan utnyttes, skape splid blant motstanderne, forsterke de som vil gi etter og svekke de som står imot, skape handlingsrom og muligheter, bevege seg raskt, øke oppsiden og minske nedsiden, og slå til på rette tidspunkt.
Putin har ikke noe omdømme å miste, og kan derfor gå brutalt frem. La oss se på komponentene i strategien.
Militært press. Det starter med styrkeoppbygging og krigsforberedelser langs Ukrainas grenser. Usikkerheten bygger seg opp, Putin får verdens oppmerksomhet, et møte med Biden, og en god utgangsposisjon for videre spill.
Valg av tidspunkt. Tidspunktet er strategisk valgt som det relativt sett beste. Russlands krig har ikke skremt Ukraina, men snudd landet mer mot Vesten. Det gjelder å slå til før det blir verre. Verden sliter med korona, Biden vurderes som mer forutsigbar men svakere enn Trump, og Tyskland har fått ny regjering, uten Merkel. Europas gasslagre er nesten tomme, og Tyskland legger nå ned atomkraftverkene. Hvis Putin skrur av gassen setter han tommeskruene rett på en iskald befolkning mens energiprisene eksploderer.
Urimelige krav. Russland har fremmet forslag til en traktat med USA og en avtale med Nato. Kravene er hinsides urimelige, som at Nato skal trekke ut av en rekke medlemsland, vi må slutte med Nato-øvelsene i nord, eller at USA ikke får ha atomvåpen i Europa.
Taktikken kalles «door-in-the-face». Man stiller et helt urimelig krav, som blir avvist, og så får man etterpå gjennomslag for en liten del av kravet. Det motsatte er «foot-in-the-door», hvor man får aksept for en mindre sak, spiller på psykologisk konsistens, og følger opp med en større sak.
Tilnærmingen gir Russland tre verdifulle muligheter. De kan få gjennomslag for en mindre del av kravet, og selge det internt i Russland som en stor seier. De bruker tilnærmingen for å splitte Europa og USA internt, og ikke minst, hvis de velger å gå til angrep kan de bruke avvisning som et påskudd.
Psykologisk spill. Madman-teorien baserer seg på at man blir oppfattet som så irrasjonell og ustabil at motstanderen ikke vil provosere aktøren. Putin er godt i gang, med trusler om uspesifiserte militærtekniske reaksjoner, utplassering av atomvåpen, og uttalelser om at de vil reagere kraftig på våre (ikke eksisterende) provokasjoner.
Mikroversjonen av dette var vel når en torpedo prøvde å presse Røkke for 20 millioner. Røkke lot seg ikke skremme, det bør ikke vi heller.
Frykt og usikkerhet. Summen av press og utspill øker fryktfaktoren, og de setter også opp tempoet med utspill om at man må forhandle umiddelbart. Kreml har selvfølgelig en detaljert dreiebok. Samtidig følger de nøye med på reaksjonene, identifiserer svakheter og muligheter, og kommer opp med nye tiltak. Alt godt beskrevet og planlagt etter krigsspill med de viktigste aktørene på russisk side.
Overraskelse og hurtighet. Strategien er fleksibel og tilsynelatende uforutsigbar. Russland bruker alltid villedning for å forvirre og forsinke motstanderens beslutningsprosesser. Aller helst vil de at summen av politisk, psykologisk og militært press gjør at vi gir etter.
Om nødvendig slår de til raskt, hardt og brutalt, på et overraskende tidspunkt, sted eller med en overraskende metode. Afghanistan julaften 1979, Georgia under Beijing-OL i 2008, Krim rett etter Sotsji-OL i 2014. Alle ser på bakkestyrkene, men hva med et omfattende cyber-, missil- og flyangrep?
Kommer til et sted nær deg. Det kan være fristende å gi etter, gi Russland en interessesfære. Vel, da ofrer vi ikke bare ukrainere og andre folks rett til å selv å bestemme sin fremtid, men også våre egne prinsipper, og alle avtalene og folkeretten vi stadig sier er fundamentet for vår sikkerhet. Og hva når neste skritt går mot Finland – eller Svalbard?
Russland mistet sitt imperium på 90-tallet. De har like liten rett til å bestemme over Ukraina som Storbritannia og Frankrike har over sine gamle kolonier India og Algerie.
Når det strammer seg til må vi stå sammen, vise styrke, og stå imot.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.