En rekke forskerkolleger har advart meg mot å svare på nok et innlegg fra Juel i DN 18 mai. Her kommer du ingen vei, sier de. Tenketankere er i realiteten glorifiserte lobbyister, blir det sagt. Andre går enda lenger og sier: Aldri diskuter med tenketankere; du kommer ingen vei fordi de tror på sine egne løgner.
Mon det. Jeg håper det ikke stemmer. Men noe er underlig med Juels mange misvisende innlegg om rapporten om ulikhet i det 21. århundre og SSB, og jeg er redd leserne av DN kan forveksle hans ytringer og insinuasjoner med relevante innspill i en faglig debatt.
Juel hevder at «Rapporten om ulikhet i det 21. århundre gir inntrykk av å skulle gi et totalbilde, der en supplerer de offisielle inntekts- og formuesdataene med alle de elementene av tilleggsdata en på det tidspunktet hadde utviklet i SSB.»
Jeg vet ikke hvorfor Juel skriver dette. Det står ikke i rapporten.
Om Juel har lest rapporten, skulle man tro at han hadde oppdaget at vi allerede på første side skriver:
«Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen i Norge ved å sammenligne målene for inntekt, formue og skatt som benyttes i offisiell statistikk med med mer fullstendige mål for inntekt og formue. Tilsvarende som i Aaberge et al. (2020) tar denne studien hensyn til den delen av årsresultatene som spares i selskapene; dvs. at personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i private selskaper blir inkludert i målingen av inntekt. I tillegg inkluderes følgende inntektskomponenter som er utelatt både i offisiell statistikk og i Aaberge et al. (2020):
(i) verdien av boligtjenester for boligeierhushold,
(ii) kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer).
I et eget kapittel belyser vi også fordelingseffektene av kommunale tjenester ved å studere ulikhet i fordelingen av et utvidet inntektsmål som inkluderer verdien av kommunale tjenester».
Vår rapport utgir seg altså ikke for å gi et totalbilde av økonomisk ulikhet, hva enn det betyr. Vi forsøker etter beste evne å løse noen måleproblemer knyttet til fastsettelse av inntekt og formue, men langt fra alle.
Husholdningenes formue er særlig utfordrende å måle. Mens flere av formueskomponentene (blant annet bankinnskudd, gjeld og børsnoterte aksjer) er oppgitt med reell verdi i skattemeldingen, er det knyttet vesentlige utfordringer til verdsettingen av andre komponenter, som for eksempel boligformue, unoterte aksjer og pensjonsformue.
Et sentralt bidrag fra vår rapport er at vi bruker mål for boligformue som er basert på faktiske markedsverdier (observert i transaksjonsdata), i stedet for beregnede verdier fra skattemeldingen. Dette er en klar forbedring i forhold til hvordan offisiell statistikk måler formue.
I prinsippet hadde vi også ønsket å bruke faktiske markedsverdier for å måle verdien av unoterte aksjer. Det vil imidlertid kreve sterke antagelser, og vår hovedanalyse bruker derfor bokførte verdier som mål på verdien av unoterte aksjer. Dette bidrar til at vi undervurderer formuen til de rikeste, som eier mesteparten av de unoterte aksjene.
Vi gjør heller ingen forsøk på å tallfeste hvor stor andel av formuen som er skjult for skattemyndighetene, fordi vi ikke kan observere dette i våre data.
Juel kommenterer av en eller annen grunn ikke disse måleproblemene. Istedet fremhever han at vi utelater pensjonsformue. Pensjonssystemet er tvungen sparing og svekker behovet for selv å spare for alderdommen. Det er derfor interessant å studere hvordan formuesulikheten endrer seg om man inkluderer pensjonsformue, slik som for eksempel Halvorsen og Hetland gjør i sin SSB-rapport fra 2021.
Men pensjonsformuen til et individ er ikke observert i data, i motsetning til det Juel antyder. I økonomifaget vil pensjonsformuen til et individ normalt defineres som nåverdien av den fremtidige strømmen av pensjonsytelser.
Størrelsen på en persons fremtidige pensjonsytelser avhenger ikke bare av pensjonsregler og inntektshistorikk, men også av fremtidig opptjeningsår og pensjonsgivende inntekt, samt lengden på pensjonsperioden (som vil avhenge av pensjoneringsalder og levealder). I vår rapport valgte vi å ikke gjøre sterke antagelser for å anslå disse ukjente størrelsene. Grunnen var at vi mente at det er ville være for stor usikkerhet knyttet til disse antagelsene.
En grunn til at mange av mine forskerkolleger har advart meg mot å ta enda en runde med tenketankeren Juel, er at det aldri stopper. Men her stopper det for meg. Jeg må tilbake til undervisning og forskning, og rekker ikke flere svar.
Juel har også denne muligheten. Hvis han mener det er alvorlige mangler og svakheter med vårt arbeid, kan han gjøre jobben med å lage en bedre analyse. Det ville bidratt langt mer til kunnskapsgrunnlaget om ulikhet, enn Juels feilaktig beskrivelser av vår rapport, og hans tendensiøse spekulasjoner om arbeidsmiljøet i SSB og forskeres motiver.
… bruker bokførte verdier som verdien av unoterte aksjer (...) vi undervurderer formuen til de rikeste
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.