I sitt forsvar for fritaksmodellen i DN 31. august kritiserer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup vår analyse om inntektsulikhet fra 2020. Denne kritikken har noen logiske brister og er selektiv i bruken av sitater fra vår analyse.

Analysen som kritiseres viser betydningen av å inkludere inntekt som opptjenes i private selskaper, i målingen av husholdenes inntekt for mål på inntektsulikhet og konsentrasjon av markedsinntekt.

Rolf Aaberge
Rolf Aaberge

Astrup ser ut til å mene at inntekt som opptjenes i private selskaper ikke skal regnes med i målingen av husholdenes inntekt fordi slike inntekter «er selskapets kapital inntil det utbetales til aksjonær».

Ola Vestad
Ola Vestad

Videre skriver han at «i det øyeblikket det utbetales utbytte til en privatperson, må det betales utbytteskatt».

Det er ikke noe galt med disse sitatene isolert sett, men det følger heller ikke av dette at det er galt å regne med inntekt som opptjenes i private selskaper i målingen av husholdenes inntekt.

Men siden aksjeverdien reflekterer eventuelle overskudd i selskapet, vil eierne uansett kunne selge aksjen eller låne penger med sikkerhet i aksjen

For det første er det naturligvis slik at eierne av et selskap eier både selskapet og selskapets overskudd, og det er eierne som bestemmer hvordan overskuddet skal disponeres. Eierne kan nyttiggjøre seg av overskuddet på flere måter. De kan realisere (deler av) overskuddet på personlig hånd i form av utbytte, de kan selge aksjene, og de kan låne penger med sikkerhet i aksjene (som påpekt i et tidligere innlegg).

I noen tilfeller, for eksempel for minoritetsaksjonærer, er det riktignok slik at den enkelte eier ikke selv kan bestemme tidspunktet for utbytte. Men siden aksjeverdien reflekterer eventuelle overskudd i selskapet, vil eierne uansett kunne selge aksjen eller låne penger med sikkerhet i aksjen.

Avslutningsvis trekker Astrup frem at vi påpeker i vår analyse at det kan være hensiktsmessig å utvide inntektsbegrepet ytterligere for å gi en mer fullstendig beskrivelse av ulikheten i fordelingen av den økonomiske levestandarden i Norge.

Utvidelsene som nevnes i analysen, er kapitalgevinster og inntekter som svarer til fordelen av å eie egen bolig, og verdien av offentlige tjenester.

Astrup siterte oss på at de offentlige tjenestene bidrar til å redusere inntektsulikheten, men valgte å se bort fra følgende viktige leddsetning: «men det er tvilsomt om effekten av tjenesteproduksjon vil nulle ut den ulikhetsskapende effekten av kapitalgevinster og verdien av tjenestestrømmen av egen bolig.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.