I et innlegg i DN antyder Civita-økonom Steinar Juel at forskningen i Statistisk sentralbyrå (SSB) preges av «et høyt konfliktnivå mellom noen forskere». Kommentator Eva Grinde gir ham langt på vei rett, og føyer til en påstand om at forskningen «undergraver SSB-statistikk».
Begge deler er feil.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har et todelt samfunnsoppdrag: Vi skal være den sentrale myndigheten for utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, og vi skal drive med forskning og analyse, der forskningsvirksomheten blant annet skal støtte opp under statistikkproduksjonen.
SSB samler og produserer offisiell statistikk om blant annet inntekts- og formuesfordelingen i Norge, som er i samsvar med internasjonale statistiske standarder bestemt av FN. Men selv om SSBs statistikk baserer seg på internasjonale forpliktelser og samarbeid, der man utvikler og enes om internasjonale standarder, klassifikasjoner og definisjoner, er offisiell statistikk sjelden helt uttømmende.
I tillegg til å samle og produsere offisiell statistikk produserer SSB også forskning. Basert på ny innsikt fra forskningslitteraturen og kunnskap om norske forhold kan forskningen trekke inn andre relevante aspekter enn de som inngår i den offisielle statistikken.
Steinar Juel viser til flere eksempler på forskning som supplerer offisiell statistikk med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen i Norge. Disse arbeidene belyser økonomisk ulikhet fra ulike vinkler og er ikke i konflikt hverken med hverandre eller med offisiell statistikk.
Den omtalte rapporten om økonomisk ulikhet i Norge supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen. I målingen av inntekt inkluderes tre inntektskomponenter som er utelatt fra inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk: Personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper; verdien av boligtjenester for boligeierhushold; og kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). I tillegg belyses fordelingseffekten av verdien av kommunale tjenester.
Tilsvarende kan man supplere offisiell formuesstatistikk med informasjon om opptjente pensjonsrettigheter, også kalt pensjonsformue.
Pensjonsformuen står i en særstilling ved at den ikke er fritt disponerbar på samme måte som annen privat formue, og kan endres politisk. Man bør derfor være varsom med å inkludere denne formen for formue på lik linje med annen formue.
Det er likevel åpenbart at en stor pensjonsformue, som sikres gjennom et svært omfordelende offentlig pensjonssystem, vil påvirke behovet for egen formuesoppbygging og kan bidra til å forklare hvorfor formuesulikheten i Norge er høy sammenlignet med andre land.
Dersom man inkluderer pensjonsrettigheter i formuesbegrepet, blir formuesulikheten betydelig redusert.
Dette bringer oss over på det siste perspektivet om hva som er politikkens bidrag til inntektsulikheten, et annet viktig forskningsfelt i SSB. På dette feltet studerer vi blant annet hvordan endringer og utviklingen i skatte- og overføringspolitikken påvirker inntekts- og formuesulikhet, som i analysen «Er skattesystemet mer omfordelende nå?», om hvordan endringer i skatte- og avgiftssystemet har påvirket inntektsulikhet (Rapport 2019/30).
I tillegg til de arbeidene som er nevnt her, finnes mange andre publiserte og pågående arbeider i SSB som undersøker andre aspekter ved økonomisk ulikhet, som fordelingen av offentlige tjenester, utviklingen i lønnsinntekter og inntekts- og formuesulikhet i et langt historisk perspektiv.
Dette mangfoldet av arbeider er ikke et uttrykk for konflikt, men snarere et uttrykk for at vi i SSB ønsker å utforske ulikhet med forskjellige perspektiver, og utnytte den datarikdommen vi har til å gi nyanserte svar på viktige spørsmål.
Dersom man inkluderer pensjonsrettigheter i formuesbegrepet, blir formuesulikheten betydelig redusert
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.