I DN 5. oktober skriver Tommy Rasmussen at en lærling ofte er bedre enn to med mastergrad, og han oppfordrer regjeringen til å dempe fokuset på universitetsutdannelser.

For å høste gevinstene av digitalisering trenger vi kompetanse. Vi trenger sykepleiere og lærere som forstår teknologi. Vi trenger teknologer med mastergrad og doktorgrad. Vi trenger lærlinger med praktisk digital kompetanse og fagbrev i ikt. Og vi trenger dataeksperter som kan ta stilling til juridiske og etiske spørsmål.

Da må vi satse med bred front.

Siden 2016 har regjeringen tildelt midler til nesten 1600 nye ikt-studieplasser, i tillegg til at vi har styrket digitale ferdigheter som del av grunnskoleopplæringen. Vi har også innført ikt som eget programfag for yrkesfagelever, og vi har bevilget penger til videreutdanning i digital kompetanse for fagarbeidere.

Dessverre ser vi at ledigheten blant ferdigutdannede med ikt-mastergrad er høyere enn blant andre med mastergrad. Én årsak kan være den Rasmussen peker på, nemlig mangel på praktisk erfaring. For å finne ut hva som er problemet, har vi gitt Nifu i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for ikt-utdannede, og ikke minst finne forklaringer på mismatchen vi ser.

Norge skal ligge i front når det gjelder digitalisering i offentlig sektor, utvikling av ny teknologi i privat sektor, og hver og en av oss skal kunne ta i bruk de mulighetene som digitalisering gir. Da må digital kompetanse gjennomsyre samfunnet(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.