Den årlige debatten om privatister, eksamensresultater og opptakskrav er i gang. Denne gangen krydret med målbare etterdønninger etter koronaen. To år uten eksamen i den videregående skolen gir to kull med bedre vitnemål. Kravet på enkelte studier er nå så høyt at noe må gjøres.
Dette er mat for populister. Og i sivet lurer et offentlig nedsatt utvalg som skal se på opptaksregler for høyere studier.
Jeg drister meg til å balansere debatten med noen erfaringer etter å ha jobbet 25 år i privatistbransjen, som gründer av to privatistskoler og som rektor i hele perioden.
«Det koster mye penger for fylkeskommunene, og den enkelte må bruke tid og penger på å ta opp fag i stedet for å jobbe. Til sammen er det en stor kostnad for samfunnet som er uheldig», sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget, i DN 26. juli.
Tja, er det egentlig så uheldig for Norge, eller er det heller et kvalitetsstempel?
Antall privatister i Norge har ligget omkring 50.000 per år siste årene. Hvis vi matcher dette med våre egne tall, hentet fra karakterer privatistene har lagt inn i vår karakterkalkulator, har mer enn 30 prosent av dem dårligere enn 3,5 i karaktersnitt (103 av de siste 330 registrerte kandidatene). Et snitt på 3,5 betyr i praksis at mange av dem har karakteren 2 i viktige fag som norsk og matematikk. Det vet vi av erfaring.
Kommentator Eva Grinde skriver i DN 4. august i sammenheng med høye opptakskrav at «mange jobber i årevis med å ta opp fag for å oppnå poengsummer helt opp til 69.»
Tja, er det egentlig så veldig mange i denne gruppen?
Ser vi på våre egne tall, har færre enn ti prosent av privatistene bedre enn 5 i snitt. Og antallet med bedre enn 5,5 er knapt nok tilstedeværende i gruppen. Men korrekt nok: De finnes.
Så hva gjør alle privatistene våre, siden de ikke skal opp fra 5,7 til 5,8 i snitt?
De aller fleste (av våre) privatister tilhører følgende kategorier:
- De tar nye realfag, fordi dette ble valgt bort på videregående.
- De tar allmennfaglig påbygg etter å ha gjennomført yrkesfag.
- De skaffer seg studiekompetanse, enten fordi de hadde stryk i enkeltfag, eller fordi de overhodet ikke gjennomførte vgs.
Det normale er å gå fra to til fem, ikke å forbedre karakteren fra 5,7 til 5,8. Og spør du rektorer på universiteter og høyskoler om de vil ha 15.000 studenter med toere og treere, eller 15.000 studenter med firere og femmere, er mitt råtips at de foretrekker siste kategorien.
Karakterforbedringene skyldes for øvrig ikke (bare) at privatistskolene er så enestående. De skyldes i stor grad at elevene har nådd et nytt modningsnivå. De ser livet med litt andre øyne enn da de var 16. Jeg har ikke tall på alle spurvungene jeg har møtt på samtale før privatiståret, usikre på seg selv, sine evner og sin fremtid. Som gjennom ett år med målrettet egeninnsats rister av seg sine grå fjær og fremstår med en helt annen tro på seg selv, og med muligheter som det opprinnelige vitnemålet deres ikke var i nærheten av å gi.
Som arbeidsgiver og rektor er det min klare erfaring at mange unge har godt av å ikke følge strømmen over i høyere utdannelse, med et vitnemål som i stor grad bygger på valg man gjorde siste året på ungdomsskolen.
Det er langt fra alle – og jeg vil påstå de færreste – som i 15–16 års alder har forutsetning for å velge riktig fag og linje som skal «vare livet ut». Ei heller som opplever årene på videregående som en realisering av sitt faktiske potensial.
Et avbrekk etter videregående gir mulighet for modning, kunnskap om seg selv og kunnskap om ulike yrker. Dette gir større sannsynlighet for at det endelige yrkesvalget blir mer tilpasset evner og ønsker hos den enkelte – alt til samfunnets beste.
Når Marianne Aasen i DN 26. juli siteres på at «Privatistene selv er tjent med å ikke kaste bort år på nye fag», er jeg derfor helt enig.
Jeg er helt enig når det gjelder den marginale gruppen som forbedrer seg fra 5,7 til 5,8, men helt uenig når det gjelder det store flertallet av privatister. De er tjent med å få nye muligheter. Og Norge er tjent med å legge til rette for det.
Derfor er privatistordningen i Norge verdifull og riktig.
Det normale er å gå fra to til fem, ikke å forbedre karakteren fra 5,7 til 5,8
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.