De siste ti årene har vi sett en utvikling som ikke er ønskelig: Karaktersnittet på mange profesjonsutdannelser har økt kraftig. Ungdom i 20-årene må derfor ta opp flere fag fra videregående skole, og samle inn nok alderspoeng og tilleggspoeng før de begynner å studere. Det er et tap for samfunnet, og for den enkelte, når flinke og kompetente unge voksne skal bruke tid, penger og energi på å ta opp geografi fra første klasse for å heve snittet med noen desimaler.

I dag har vi en rekke tilleggspoeng som elevene kan få. Elever kan få poeng for folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste, fagskole og høyere utdannelse. De kan få realfagspoeng for å ta alt fra matematikk S1 til Vg3 naturbruk. De kan få språkpoeng og kjønnspoeng.

Mathilde Tybring-Gjedde
Mathilde Tybring-Gjedde

Det er gode intensjoner for hvert eneste tilleggspoeng, men det ligger ingen overordnet plan bak.

Når vi i tillegg har ubegrenset antall forsøk på å ta eksamen som privatist, så er resultatet at karaktersnittet forsterkes ytterligere, og mange elever tyr til Bjørknes, Sonans, Akademiet og andre private skoler for å ta opp fag. Resultatet er blant annet at norske studenter er blant de eldste i Europa.

Turid Kristensen
Turid Kristensen

Hver fjerde norske student har fylt 30 år eller mer.

Når desimaler på karakterkortet får avgjørende betydning for å komme inn på de mest populære utdannelsene, fører det også til store kjønnsforskjeller i opptaket. Jenter får i snitt høyere karakterer enn gutter i de aller fleste fag. Når ingen andre ferdigheter enn karakterer tillegges vekt, blir kvinner overrepresentert i yrker som lege, jurist og psykolog.

Til Høyres program for 2021–2025 foreslår derfor vi og programkomiteen at opptakssystemet til høyere utdannelse endres, og at antall tilleggspoeng gjennomgås med kritisk blikk.

Vi mener at opptakssystemet til høyere utdannelse som hovedregel burde baseres på karaktersnitt, da det har høy legitimitet hos folk. Men vi ønsker å justere opptakssystemet slik at det i mindre grad premierer unge for å ta opp alle fagene på vitnemålet og vente til det er flere bursdagslys på kaken.

Det går an å la seg inspirere av våre naboland.

Danmark har to kvoter for opptak til høyere utdannelse, hvor den første kvoten gir inntak basert på karakterer fra videregående opplæring. Den andre kvoten ser på andre kriterier i tillegg til karakterer. Det kan være alt fra en opptaksprøve, et motivasjonsbrev, intervju, test, til annen relevant erfaring.

I Danmark er det i tillegg begrensninger på mulighetene til å ta opp fag fra videregående, og de har ikke et system med tilleggspoeng tilsvarende det vi har.

Vi kan prøve en modell av danskenes system på de studielinjene som har så høye inntakskrav at mange unge bruker tid og penger på å ta opp fag år etter år før de får påbegynt graden. Eventuelt en modell som også beholder dagens kvote for søkere som søker på bakgrunn av førstegangsvitnemål fra videregående.

Et nytt opptakssystem må uansett utredes nøye. Vi må lytte til utdannelsessektoren og prøve ut modeller tilpasset norske forhold. Det er viktig at opptakssystemet oppleves som rettferdig, og ordningen må være forutsigbar. Men en endring bør vi få til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.