Erik Solheim hyller Indias statsminister Narendra Modi i DN 27. februar. Akkurat som Gerhardsen i Norge, skriver han, skaper Modi fremgang på område etter område i det indiske hjemlandet (som det nå skal hete). Modis omskriving av indisk historie bør også være til inspirasjon for europeiske ledere for hvordan man kan skape en appellerende, nasjonal fortelling, mener Solheim.
Fremstillingen hans er misvisende på flere steder.
Solheim har selvsagt rett i at India har utviklet seg betydelig siden landet ble selvstendig fra britene i 1947, men Modi, og hans økonomiske politikk, fortjener neppe mye av æren. Faktisk har den samlede økonomiske veksten falt siden Modi ble statsminister i 2014. Og nedgangen i gjennomsnittlig vekst skyldes ikke utelukkende det kraftige tilbakeslaget under pandemien. Allerede i årene før 2020 snakket indiske økonomer om «the Great Indian Slowdown».
Solheim skriver videre at India kan være i ferd med å avskaffe ekstrem fattigdom. Sannheten er at vi ikke vet, siden den siste, systematiske levekårsundersøkelsen ble utført helt tilbake i 2011–12. Da levde drøye 22 prosent av befolkningen under Indias offisielle fattigdomsgrense. Det ble riktignok gjennomført en ny datainnsamling i 2017-18, som faktisk indikerte at fattigdommen hadde steget fra 2011-12, men undersøkelsen ble raskt trukket tilbake, visstnok på grunn av «kvalitetsproblemer».
Modi har satt videre datainnsamling på vent.
I fraværet av statistikk har en rekke forskere forsøkt å anslå fattigdommen i India basert på alternative datakilder. Estimatene spriker. Tre forskere ved Det internasjonale pengefondet (IMF), som Solheim referer til, argumentere for at India nærmest har avskaffet ekstrem fattigdom. Forskningsrapporten er imidlertid svært kontroversiell. Verdensbanken, som heller ikke har tilgang til representative data for hele befolkningen, opererer med et anslag der ti prosent levde for under 2,15 dollar om dagen i 2019, mens hele 45 prosent av befolkningen levde for under 3,65 dollar om dagen.
Selv om mangelen på dekkende statistikk gjør det vanskelig å si noe helt presist om utviklingen, er det klart at en påstand om at India er i ferd med å avskaffe ekstrem fattigdom krever en ekstremt lav fattigdomsgrense. Det er derfor grunn til å minne om at en fattigdomsgrense på 3,65 dollar dagen tilsvarer et forbruk på litt under 40 kroner dagen i Oslo – alt inkludert.
Mer enn ros, fortjener indiske ledere kritikk for manglende fattigdomsbekjempelse.
India har ressurser og en inntekt per innbygger som gjør at forekomsten av ekstrem fattigdom er helt unødvendig. På Gnier-indeksen (fra Jo Thori Lind og Kalle Moene), som måler hvor gjerrige et land er mot sine fattige, er da også India nå rangert som det tiende mest gjerrige landet i verden.
Solheim hyller i stedet Modi for å lansere programmer som hjelper de aller fattigste, og nevner spesielt et storstilt prosjekt for å bygge doer på landsbygda. Mangel på doer har lenge vært et stort problem i India og Modis prosjekt, lansert i 2014, kunne åpenbart gjort en forskjell. Har programmet vært en suksess?
En braksuksess – hevder offisielle kilder som melder at 100 prosent (!) av Indias landsbyer erklærte seg fri for «open defecation» i 2019.
Uavhengig forskning indikerer derimot at 25–50 prosent av befolkningen på landsbygda fortsatt må gjøre fra seg i det fri.
Det er også andre grunner til å være skeptisk til Modi-regjeringens skryteliste. Viktige anti-fattigdomsprogrammer, som jobbprogrammet NREGA, er blitt kuttet år etter år under Modis ledelse. Det populære programmet, som garanterer 100 dagers sysselsetting til minstelønn, var lenge avgjørende for fattige kvinner på landsbygda. Det fungerte godt, men det var før Modi tok over.
Det er også vanskelig å forstå hvorfor Solheim er så ukritisk til den uhemmede hindu-nasjonalismen som statsminister Modi står for – spesielt siden den er kombinert med innskrenket ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. I stedet for å rope et varsko mot antidemokratiske tendenser i India, bagatelliserer Solheim problemene:
«Modis nye fortelling om India er ikke like populær hos urbane, sekulære intellektuelle i Delhi eller Mumbai.»
Forholdene er imidlertid verre enn det Solheim sier. Forskere ved Indian Statistical Institute, som vi har god kontakt med, hevder – med en slags galgenhumor – at dersom de publiserer en rapport som myndighetene ikke liker, vil enten de underliggende dataene forsvinne – eller jobbene deres.
Det er også klare indikasjoner på at kritiske undersøkelser blir møtt med byråkratiske forfølgelser. Myndighetene finner plutselig feil i skattemeldingen din eller krever ytterligere inntektsdokumentasjon, et cetera. Mange orker ikke å ytre seg offentlig, og de kritiske røstene stilner.
Dette utgjør en åpenbar fare for samfunnsutviklingen. Det skjer i en situasjon der konflikten mellom det muslimske mindretallet og det hinduistiske flertallet tiltar, oppmuntret av den ekstreme hindunasjonalismen. Under Modi kan vellykkede, muslimske forretningsfolk bli systematisk angrepet – ofte med vold – av hinduistiske konkurrenter.
Solheim derimot er begeistret: «Indisk identitet knyttes tett til hinduisme, til fortellingene om Shiva, Ram, Ganesh og det enorme panoramaet av hinduguder. Stadig flere indere snakket ikke lenger om India, men om Bharat, hjemlandet.» Bharat Khanda er som kjent navnet i Sanskrit på Sør-Asia.
De ivrigste talspersonene for dette «hjemlandet» ser ut til å ha et forhold til frihet, rettigheter og falske nyheter som minner om en kombinasjon av administrasjonskulturen i Mugabes Zimbabwe og Trumps USA – for ikke å nevne ministeriene i George Orwells roman «1984»:
«The Ministry of Peace concerns itself with war, the Ministry of Truth with lies, the Ministry of Love with torture and the Ministry of Plenty with starvation.»
Det er merkelig at Erik Solheim ikke ser noe av dette i dagens India.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.