Russlands påvirkning av vestlig politikk har vært omtalt i mange år. Kinas forsøk på det samme er lite kjent, til tross for at Norge ble utsatt for omfattende påvirkning etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Kinesisk påvirkningsaktivitet er godt dokumentert fra steder som Australia, New Zealand, og etter hvert USA. Det bør vi lære av.

Kinesisk påvirkning gikk til hjertet av norsk demokrati da demonstranter 15. mai tok plass foran Stortinget under besøket av lederen for Folkekongressen. Det var neppe et obskurt handelskammer som ville nøytralisere kritikk av menneskerettighetsbrudd, men trolig kommunistpartiets United Front Work Department som gjennomførte demonstrasjonen, vel koordinert med ambassaden. Organisasjonen mobiliserer kinesere i utlandet til støtte for landets politikk. De har også studentorganisasjoner og universitetssamarbeid som kan mobilisere mot kritikk og unngå sensitive tema.

Det viktigste målet for Kina er å sikre intern stabilitet og kommunistpartiets maktmonopol, og de vil derfor motarbeide kritikk av menneskerettighetsbrudd og støtte til dissidenter. Land som har mottatt besøk av Dalai Lama har rutinemessig møtt politiske eller økonomiske reaksjoner. Et annet mål er å sikre støtte til spesifikke saker som investeringer, markedsadgang for Huawei i nye 5G-nett, isolasjon av Taiwan eller ekspansjon i Sør-Kina havet. Kina søker også å redusere vestlig samhold, ofte ved bruk av forlokkende investeringer.

Den viktigste kanalen for kinesisk påvirkning er nettopp de enorme investeringene. Det skaper interessenter, og i noen tilfeller klienter, som dermed får incentiver til å støtte kinesisk politikk og nedtone kritikk. Vi har selvfølgelig interesse av å handle med Kina, og eksempelvis Elkem har klart seg meget bra med kinesiske eiere, helt til de ble rammet av handelskrigen. Kina posisjonerer seg også som viktig aktør i Arktis, og viser stor interesse for infrastruktur som flyplasser og havner.

Spørsmålet er hva det vil bety hvis Kina eier jernbane eller havner i Kirkenes eller Narvik? Eller hva konsekvensene er av kinesiske marinefartøy og atomdrevne isbrytere i våre områder?

Etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen ble det meste av samarbeid frosset. Det ble full stopp på møter og politisk samarbeid, og investeringer og markedsadgang ble kraftig rammet. Selv uttalelser fra enkeltpersoner møter kraftige reaksjoner og gjerne påstander om manglende respekt. Sjeføkonomen i den sveitsiske storbanken UBS uttalte seg nylig om svinepest, og måtte ta permisjon for å unngå betydelige økonomiske konsekvenser for banken. Samarbeid gir muligheter, men også sårbarhet for press fra en sterk stat med interesser som ofte avviker fra våre. Et åpenbart mål, og middel, for Kina er å skape et miljø for selvsensur i sensitive saker.

Kina og Russland opptrer forskjellig. Mens Putin blander seg inn i valg og presenterer sine nye hypersoniske supervåpen, drar president Xi Jinping til Davos og prater om økonomisk samarbeid. Kina har i det stille modernisert sin aktivitet i sosiale og internasjonale medier, og etablert et mediesenter i London med 300 ansatte. I motsetning til Russland er retorikken så langt forsonlig, men det er verdt å huske at vi står overfor en kommunistisk ettpartistat.

Etterretningstjenesten fremhever at Kina etablerer seg som en tradisjonell stormakt, og at økonomisk avhengighet gjennom investeringer og handel er en sentral kilde til utenrikspolitisk innflytelse og press mot andre. Landet blir en teknologisk stormakt, og bruker teknologien til å understøtte autoritær utvikling. Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten har særlig advart mot cybertrusselen fra Kina. Etterretningstrusselen omtales som den mest omfattende sikkerhetsutfordringen for Norge, og er økende.

Det er optimistisk å tro at vi ikke vil bli berørt av et stadig rikere og mer selvbevisst Kina, og den voksende geopolitiske konfrontasjonen mellom Kina og vår nærmeste allierte USA. Samtidig som vi posisjonerer oss for øket økonomisk og annet samarbeide, må vi sikre at vi har tilstrekkelig bevissthet om og kompetanse for å håndtere utfordringene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.