Denne uken møtte Norges nye utenriksminister Anniken Huitfeldt sin russiske motpart, Sergej Lavrov, i Tromsø. «Vi skal ha åpen dialog og samtaler med Russland» slo Huitfeldt fast i etterkant av møtet – og ble invitert til et oppfølgingsmøte i Moskva.

Andreas Østhagen
Andreas Østhagen

Om enn noe forsiktig, så er dette ment å skulle være en ny tone i norsk utenrikspolitikk. Ikke bare i det bilaterale forholdet Norge-Russland, men også i nordområdepolitikken. For et år siden var Arbeiderpartiet litt mer vågale, da de lanserte ideen om at nordområdene skal være Norges «viktigste fredsprosjekt».

Flere utfordringen melder seg når den nye regjeringen skal jobbe for fredelige forhold i nord. Russland ruster opp sine strategiske styrker, og mange av disse er plassert på Kolahalvøya – nært Norges grense. Russisk etterretningsvirksomhet – som synliggjort av «Operasjon Lazarev» – er krevende for Norge å håndtere.

USAs og Natos økte militære tilstedeværelse i våre nordområder vil derfor neppe reduseres i årene som kommer. En rekke spørsmål oppstår dermed i kjølvannet av regjeringens nordområdesatsing, som det ikke er åpenbare svar på:

  • Hvordan får vi et bedre forhold til Russland når alt peker i motsatt retning (som for eksempel Russlands brudd med diplomatisk kontakt med Nato)?
  • Hva kan vi gjøre sammen med Russland i nordområdene som er «mykt» og ufarlig, men også nyttig for et bedre forhold?
  • Kan Norge i det hele tatt spille en rolle for å roe ned gemyttene mellom USA/Nato og Russland?

Hvert land tror og håper at det står fritt til å bestemme sin egen utenrikspolitiske retning. Det er naturligvis ikke tilfellet, i hvert fall ikke for en småstat som Norge.

Uansett hvor mye en ny regjering og Anniken Huitfeldt skulle ønske et bedre forhold til Russland, er det Russland, og i stor grad USA, som setter føringene for det sikkerhetspolitiske forholdet i nordområdene. Norge blir en lilleputt mellom stormaktene i nord.

Det betyr derimot ikke at norske diplomater og politikere skal gi opp å fremme norske interesser. Nettopp i nordområdene har vi makt og gjennomslagskraft fordi vi har satset på næringsliv, befolkning og tilstedeværelse i Nord-Norge og på Svalbard.

Canada, Sverige eller USA kan ikke si det samme om sine nordområder. Norge har også tatt lederrollen i alt fra miljøsamarbeid til ressursforvaltning under samarbeidsforumet Arktisk Råd, hvor Russland er med.

Men når spenningen øker mellom USA (eller «Vesten») og Russland på grunn av hendelser i Ukraina, Syria eller Baltikum, påvirker det forholdet vårt til naboen i nord. Norsk utenrikspolitikk er tuftet på folkeretten, menneskerettigheter og demokrati, og vi er åpenbart ikke tjent med å gå på akkord med disse tingene for å oppnå et bedre forhold til Russland.

Samtidig er ikke internasjonal politikk en ting – det er ikke enten–eller med Russland. Det finnes et mangfold av politikkområder, og ikke minst nivåer, hvor Norge og Russland er i stand til å samarbeide (som utdannelse, næringssamarbeid eller ressursforvaltning), samtidig som vi viser militær styrke og kapasitet i Nord-Norge og Barentshavet.

Utenrikspolitikk handler om å sjonglere flere baller på en gang, og klare å holde et øye med alle. Dette er hva Norges forhold til Russland har vært bygd på siden 1945.

En åpenbar plass å starte for mer samarbeid, er utdannelse og forskning – som tross alt handler om å åpne øynene og få et annet perspektiv på ting. Et annet område som Norge liker å trekke frem, er folk-til-folk samarbeid i nord. Kan mer politisk vilje og energi puttes inn her?

I tillegg skal Norge overta formannskapet i Arktisk Råd våren 2023, etter Russland. Her er det rom for dialog og fellesprosjekt.

Vanskeligere er det med sikkerhetspolitikk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet lover derimot at de skal «styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer».

En start kan være å invitere til uformelle samtaler om de sikkerhetspolitiske trendene i Arktis på tvers av de arktiske landene. En sikkerhetspolitisk dialog i nord uten Russland hjelper lite – vi har allerede dialog med våre allierte i nord (som inkluderer alle de seks andre arktiske landene foruten Russland).

Det koster ingenting å si at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske strategiske satsingsområde. Det er også lettere å rette søkelys på alle de innenrikspolitiske delene av nordområdene, som vei og jernbane, befolkningsnedgang og næringslivet i nord. Der er det tross alt stemmer å hente.

Den nye regjeringen kommer allikevel med store ord og løfter om bedre dialog med Russland, og å bidra til lavspenning i nord. Anniken Huitfeldt har derfor mange baller som skal sjongleres i planleggingen av en tur til Moskva.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.