Når ny teknologi ser dagens lys, vil den både tiltrekke seg sterke forkjempere og motstandere. Med tiden utvikles teknologien i takt med hvordan vi bruker den. Til slutt vil den bli en integrert del av våre liv, hvis den er nyttig for oss – hvis ikke, vil den forsvinne.

Vi har hørt mange snakke om at «videomøter er her for å bli» og «fremtiden er hybrid». La oss se nærmere på hvorfor dette ser ut til å være tilfelle, og hvilke konsekvenser det får.

Videomøter ble ikke oppfunnet i 2020, men det har gått fra å være en teknologi som mange bruker fra tid til annen til å bli forretningskritisk. Det siste året har det vært limet som binder mange virksomheter sammen.

Telefonens inntreden for nesten 150 år siden gjorde ikke at folk sluttet å treffe hverandre. Tvert imot – dette betydde at vi kunne snakke oftere med folk, også med dem som bodde langt unna. Det er få i dag som vil påstå at telefonen hemmer menneskelig interaksjon. Dette er fordi vi har lært å bruke teknologien – som kompletterer hverdagen vår og bidrar positivt i vårt samspill med andre.

Videomøter vil i tiden etter korona, ha to mulige skjebner: enten vil teknologien utvikle seg og vi vil bli flinkere til å bruke den. Eller så vil den forbli et støtteverktøy, som det er greit å ha tilgang til. Jeg har troen på førstnevnte. Det er likevel noen forutsetninger, som må være til stede før vi ser at videomøter oppfyller forventningene som mange har i en post-korona-verden.

Vi er alle forskjellige. Hvorfor er det da slik at (nesten) alle ble tvunget til å jobbe på samme måte før korona? Pandemien tvang oss til å jobbe hjemmefra. Når den endelig slipper grepet om Norge, vil vi se at folk ønsker høyere grad av valgfrihet. Hensynet til den enkelte medarbeiders trivsel blir spesielt viktig; foretrekker vedkommende å jobbe hjemmefra, eller savner hen den sosiale kontakten i hverdagen. Det må bedrifter imøtekomme, hvis de skal beholde og rekruttere de beste hodene.

Trine Strømsnes
Trine Strømsnes (Foto: PETER_MADAI)

Ledere kan ikke bare overføre lederstilen sin fra kontoret til en virtuell eller hybrid virkelighet. Hjemmekontorets fundament er tillitsbasert. Personlig bryr jeg meg ikke om de ansatte jobber i morgenkåpe fra sofaen, går en tur eller ser på Netflix i løpet av dagen – så lenge de gjør oppgavene sine og kundene er fornøyde. Men tillit er som kjent noe man gjør seg fortjent til. Så hvis tilliten blir brutt, får det åpenbart konsekvenser. I en fleksibel arbeidshverdag blir det enda viktigere å ha klare rammer for hva som forventes av den enkelte medarbeider – også når det gjelder tilgjengelighet.

Videokonferanseløsninger må utvikles og forbedres slik at de blir et reelt alternativ til fysiske møter. Hvis ikke, tror jeg ikke potensialet blir realisert. Heldigvis jobber både Cisco og våre konkurrenter med dette, og vår ambisjon er at videomøter skal gi en bedre opplevelse enn det fysiske møtet. Riktignok høres det urealistisk ut, men selv nå kan videokonferanser levere funksjonaliteter som det fysiske møtet ikke kan. Slik som fjerning av bakgrunnsstøy gjennom bruk av kunstig intelligens, og transkripsjon/oversettelse med mulighet for etterfølgende søk på tvers av møter.

Videokonferanseløsninger må utvikles og forbedres slik at de blir et reelt alternativ til fysiske møter

Noen er kanskje kjent med appen «If This Then That». Jeg kom til å tenke på denne, fordi jeg er overbevist om at hvis vi oppfyller disse kravene, vil videokonferanser være en såkalt «game changer» for selskaper og deres ansatte. Videomøter har noen helt klare fordeler, som blant annet:

Besparelser – Tid, CO2 og penger. Tall fra SSB viser at norske selskaper er i verdenstoppen når det gjelder forbruk av jobbreiser, med cirka 17 000 norske kroner per ansatt per år. En svensk studie som vi har gjort sammen med et større konsulentselskap, viser at vi kan spare én hel uke i året på å unngå å pendle til kontoret. I tillegg vil man kunne redusere CO2-utslippet med 550 000 tonn, hvis 15 til 30 prosent av de fysiske møtene blir digitale.

Effektivisering – Flere undersøkelser viser at norske selskaper har økt produktiviteten under pandemien. Jeg vil påstå at når vi ikke lenger er begrenset av pandemien, kan produktiviteten økes ytterligere. I en undersøkelse blant Abelias 200 største medlemsbedrifter, melder 83 prosent om at produktiviteten har vært like god eller bedre under koronakrisen. Det mest oppsiktsvekkende er at 98 prosent av bedriftene mener at digitale møter vil effektivisere arbeidshverdagen fremover, og like mange mener at fysiske møter og jobbreiser vil erstattes av digitale møteplasser.

Inkludering – Et ofte oversett aspekt, er muligheten til å skape et mer inkluderende arbeidsmarked. Videomøter gjør det lettere for mennesker å delta uavhengig av fysisk plassering. Når geografi ikke lenger er en begrensende faktor, kan bedrifter ansette de beste medarbeiderne. Motsatt utvides arbeidsmarkedet for den enkelte. Passer det best for familien å bo i Porsgrunn, kan mor eller far likevel jobbe for en bedrift i Oslo. Dette kan også bidra til å motvirke noen av utfordringene som kvinner står overfor i arbeidslivet, ettersom de i høyere grad enn menn fortsatt har omsorgsrollen for barna. Større fleksibilitet, kan bidra til å kompensere for denne ekstra utfordringen.

La det ikke være tvil om at jeg også gleder meg veldig til å møte teamet mitt igjen. Jeg vil også understreke at jeg ikke ser en fremtid der vi bare møtes fysisk når det absolutt er nødvendig. Vi kommer fortsatt til å gå på kontoret for å treffe hverandre. Men hvis vi investerer i å skape en hybrid arbeidsplass, som gir rom for individuell valgfrihet, konkurransedyktige digitale møteopplevelser, og hvor ledere vet hvordan de skal tilpasse seg den nye virkeligheten, så er jeg ikke i tvil om at videomøter vil bli en like integrert del av livet vårt som telefonen har vært i 150 år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.