Ingen andre OECD-land har en formuesskatt som Norges. Når norskeide selskaper varsler om store avsetninger for å betale eiernes formuesskatt – slik Rasmussengruppen nylig gjorde i DN – blir vi minnet om hvor betydelig eierbeskatningen er økt de siste to årene.
I løpet av Solberg-regjeringens åtte år ble formuesskattesatsene gradvis trappet ned, og særlig på næringsrelatert kapital. På to år har Støre-regjeringen reversert det meste av dette. Utbytteskatten er på sitt høyeste nivå siden den ble innført i 2006. Vi snakker om milliarder i økte skatter fra private norske eiere, mens offentlige utgifter bare fortsetter å vokse. I tillegg har flere skatter blitt økt eller innført med tilbakevirkende kraft. Skatteøkningene har skapt uro, bekymring og frustrasjon blant bedriftseiere i hele landet.
Torvik-utvalget, som fremla sin rapport i desember, mente at eierbeskatningen var for høy allerede i 2022. NHO deler denne vurderingen, men vi mener at utvalget, og da særlig flertallet, ikke gikk langt nok i sine forslag. Nå har finansministeren varslet at rapporten legges i skuffen. Utvalget rakk ingen fullstendig gjennomgang av alle sider ved det norske skattesystemet, og en del av forslagene er vi uenige i. Men regjeringen kan fortsatt se hen til de gode enkeltforslagene når de skal lage statsbudsjettet for 2024.
Norsk, privat eierskap er selve ryggraden i norsk næringsliv. Norske private eiere står for majoritetseierskapet i nesten 85 prosent av norske foretak. De er særlig viktige for sysselsetting og verdiskaping i distriktene.
Den verdiskapingen forutsetter at noen tør å investere i bedriftene, og for de fleste betyr dette at norske, private eiere må stille kapital til rådighet. Av hensyn til kapitaltilgangen for næringslivet anbefalte derfor også Kapitaltilgangsutvalget at formuesskatten ble fjernet i sin helhet.
Den viktigste erkjennelsen er at skatteøkningene for næringslivet er for drøye. Noen av økningene skal riktignok være midlertidige, slik som den ekstra arbeidsgiveravgiften. Den må avvikles snarest. I tillegg må eierbeskatningen ned betraktelig, slik at private eiere får den nødvendige kraften til å løse de store utfordringene samfunnet vårt står overfor.
Det siste året har mange med høy formue flyttet utenlands. Årsakene kan være mange, men skatt er opplagt én av dem. Noen mener det ikke spiller noen rolle at private eiere flytter ut. Det er feil. Det mest åpenbare er at Norge taper skatteinntekter til å finansiere felles velferd. Men i tillegg mister vi folk som bidrar med ideer, kapital, investeringer og arbeidsplasser. Selv om de fortsatt vil ha en tilknytning til Norge, kan den svekkes over tid og føre til at mer av midlene deres investeres utenlands.
Bedriftene ønsker et skatte- og avgiftsnivå som fremmer, ikke skremmer, de som vil investere i arbeidsplasser i lokalsamfunnet sitt. I lokalvalget i september må det ikke herske noen tvil om at vi trenger bedrifter med private eiere i hele Norge. Da må vi legge til rette for det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.