I september endte en av historiens dårligste laksesesonger. Likevel tilbakeviste Klima- og miljødepartementet enhver kritikk av den nye handlingsplanen for villaks. Svaret tyder på at viktige fakta er blitt misforstått i departementet.
I utgangspunktet er handlingsplanen i høyeste grad på sin plass og intensjonen er riktig hvis landets miljømål for villaks skal nås. En rekke andre arter har fått en slik plan allerede.
Norge har et internasjonalt ansvar for villaksen. Stortinget har satt strenge krav, blant annet nedfelt i kvalitetsnormen for villaks med mål om å nå «god kvalitet» for enkeltbestandene og det «snarest mulig». Likevel har det gått nedover med villaksen.
Dette er godt dokumentert av forskningen og sammenfattet av vitenskapelig råd for laksforvaltning. Rådet har påpekt i mange år at hovedtruslene er lakselus og rømt oppdrettslaks.
Hovedkritikken min er at tiltaksdelen i planen er vag og ikke tilstrekkelig til å nå Norges miljømål for villaks. Vi risikerer å sitte igjen med samme problematikken i fremtiden.
Statssekretær Maren Hersleth Holsen mente imidlertid at planen er god nok, men at det «kan bli aktuelt med forsterka tiltak dersom vi ikkje når målet i kvalitetsnorma om minimum god kvalitet for alle eller dei fleste villaksbestandane».
Poenget er at vi er allerede der. Vitenskapsrådet konkluderer at vi er langt fra å nå målene etter kvalitetsnorm villaks som er i kraft siden 2013. 47 prosent av bestandene når ikke målet om god status eller bedre. Andelen bestander i dårligere forfatning er økende, bestander med svært dårlig status har økt til 25 prosent.
I år skal det vurderes om villaksen settes på rødlisten. Likevel ventet Solberg-regjeringen med forsterkede tiltak i handlingsplanen. Har ikke denne kunnskapen om laksens tilstand kommet frem?
- Effektive tiltak mot lakselus?
Trafikklyssystemet står sentralt for å få ned smittepresset fra lakselus på villaks. Det er et verktøy til «bærekraftig» vekst for havbruk og tillater å drepe opp til 30 prosent av laksesmolten uavhengig av kvalitetsnormen og hvordan det går med enkeltbestandene i en region. Samlet belastning på villaksen er ikke inkludert. Hvem skal ta ansvaret for laksen hvis alle som påvirker den med norsk forskrift i hånden sier at de har lov å drepe en del hver?
I tillegg finnes det en rekke unntaksregler forbi systemet. 17 prosent av produksjonskapasiteten er allerede en følge av disse unntakene.
Tidligere fiskeriminister har attpåtil endret trafikklyset i enkeltregioner og tilsidesatt faglige råd – hver gang til ulempe for villfisken. Andre miljøeffekter enn lakselusens påvirkning på vill laksesmolt er fortsatt ikke inkludert.
- Nasjonale laksefjorder
Et viktig nasjonalt verktøy for villaksforvalting er nasjonale laksefjorder og lakseelver som skal gi laksen en ekstra beskyttelse. Trafikklyssystemet tar ikke hensyn til dette. Om det er nasjonale laksefjorder eller ikke, langs kysten gjelder trafikklyssystemets ekstra kvote med opptil 30 prosent tillat smoltdødelighet på grunn av lakselus (i røde soner kan dødeligheten ligge langt over).
Trafikklyssystemet har vært i bruk siden 2017. Det er ingen overraskelse at den ikke har redusert lus som trusselfaktor for villaks, tvert imot, trusselen er heller økende.
Det nevnes at trafikklyssystemet skal videreutvikles. Men erfaringene fra de siste årene viser at det kreves en fundamental endring av verktøyet hvis miljømålene er alvorlig ment. Alternativet er innføring av en effektiv miljøregulering basert på økosystemets tåleevne uavhengig av økonomiske vekstmål – noe vi kan lære av suksesshistoriene innen håndtering av utslipp i ferskvann, fra kommuner, landbruk og industri.
Handlingsplanen legger opp til ny teknologi og det skal «greies ut eit eventuelt krav om nullutslepp av lakselus frå oppdrettsanlegg frå og med 2030». Ved siden av at den formuleringen er vag, ligger ambisjonene langt etter viktige aktører i oppdrettsnæringen som allerede nå kommer med ønske om mer tiltak for villaks og konkrete forslag for å løse utfordringene, deriblant hvordan produksjon kan flyttes til lusefrie anlegg.
Også Norsk industri sitt gamle veikart til nullutslipp av lakselus innen 2027 var mer ambisiøs enn regjeringens forslag.
- Ferskvannsfasen
På ferskvannssiden nevnes verktøy som reelt kan bidra til å nå kvalitetsnorm villaks, deriblant kalking, bekjempelse av Gyrodactylus salaris og vilkårsrevisjoner av vannkraft. Viktige verktøy mangler imidlertid, deriblant en satsing på fiskepassasjer og vassdragsrestaurering inkludert oppfølging av Stortingets mål om restaurering av 15 prosent forringet natur og FNs tiår for restaurering.
Naturbasert klimatilpasning er utelatt selv om det vil kunne bli en driver for bedre miljøvilkår i elvene og samtidig trygge oss mot flom.
Det er heller ikke et ord om nasjonale strategier og føringer innen flomsikring og vassdragsrestaurering. Her ligger et stort, sektorovergripende og lite utnyttet potensial for tiltak i vassdrag – både i kraftregulerte, men også i de mange andre lakseelvene som ofte er påvirket av fysiske endringer, deriblant kanalisering, vandringshinder og flomsikring.
- Løsningen
Den nye regjeringen har nå muligheten å innføre en miljøpolitikk som virker. Det er mulig å oppnå god status for villaks og målet om et bedre vannmiljø som helhet. Norge kan snu en langvarig konflikt til å bli en internasjonal suksesshistorie. Nøklene er kunnskap, en ressurssterk miljøforvaltning og reell handling.
Villaksens tilstand tilsier allerede nå at det trengs betydelig «forsterka tiltak», for å bruke statssekretærens ord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.