Herdis Helle treffer spikeren på hodet i Dagens Næringsliv 22. november, hvor hun peker på utfordringer med statsminister Jonas Gahr Støres forsikring om lavere strømpriser. Bare i november har strømprisene i Norge gått fra -2 øre til 469 øre per kilowattime.
Dette er en forsmak på hva vi har i vente dersom dagens energipolitikk blir gjennomført.
Utfordringen er at norsk energipolitikk hovedsakelig spiller på uregulerbar kraftproduksjon i form av havvind. Dette til tross for at dybde- og grunnforhold gjør norsk havvind til vesentlig dyrere enn i resten av Europa.
Vi har store vindressurser langs kysten, men det betyr ikke at vi har de beste økonomisk utvinnbare ressursene.
Verdien av norsk havvind blir også lav fordi den sammenfaller med annen havvind i Nord-Europa. Statnett viser at Tyskland og Storbritannia vil være overlesset med strøm når det blåser allerede i 2027, noe som fører til såkalt «priskannibalisering».
På grunn av kraftutveksling med Europa vil ikke ekstra havvind i Nordsjøen tilføre noen merkbar endring i norske strømpriser.
Forskere på Sintef og NTNU viser derfor til at vi bør bygge mer av havvinden vår nord for Stadt for at den ikke skal korrelere for mye med Europa (innlegg i DN 25. november). Men her kunne værgudene med fordel vært enda snillere med oss. Selv om havvind i nord kan produsere mer når Europa er vindstille, er det fortsatt en viss samtidig produksjon.
Havvind nord for Stadt har også en bakside ved at den gir ti prosent mindre kraft, på grunn av dårligere vindforhold. Dessusen krever det lange overføringsforbindelser. Avstanden langs kysten fra Vest-Finnmark til Sør-Norge er 1750 kilometer.
Flytende havvind har i dag en kostnad på 116 øre per kilowattime (kWh). Selv om kostnaden er høy i seg selv, inkluderer den heller ikke såkalte systemkostnader. Disse kostnadene går til å sikre balansekraft – slik at vi til enhver tid holder stabil frekvens og spenning – noe som er helt nødvendig for sikker drift av strømnettet.
Ser vi til våre naboer i Sverige, har systemkostnadene seksdoblet seg siden 2015. Økningen følger av høyere andel uregulerbar kraft.
Et annet legitimt spørsmål er hva vi skal gjøre for å sikre rimelig strøm når det ikke blåser og sola har gått ned. Her må vannkraften steppe inn, men den klarer ikke å gi nok strøm. Den foreslåtte løsningen er å oppgradere vannkraften slik at den kan produsere mer strøm til samme tid, såkalt økt effekt. Slik blir man bedre rustet til å tåle høyere topper i strømforbruket og dempe hoppene i strømprisen.
Dessverre er det begrenset hvor mye ekstra energi vi kan få ut av slike oppgraderinger. NVE estimerer et potensial på seks til åtte terawattimer (TWh). Det tilsvarer bare fem prosent av dagens vannkraftproduksjon.
Utbyggingene vil riktignok dempe noen av svingningene i strømprisen. Men paradokset er at vannkraftinvesteringene er lønnsomme bare dersom vi opprettholder store svingninger i strømprisen. Når regjeringen innfører «toppskatt» for strømpris over 70 øre per kilowattime, vil det bli mindre lønnsomt for kraftselskapene. Det vil gi lavere motivasjon for oppgraderinger.
Dermed får vi enda større svingninger i strømprisen.
For å forstå de økonomiske utfordringene med investering i ekstra effekt kan vi se på oppgraderingsplanene ved Mauranger kraftverk:
- Hver eneste gigawatt med effektoppgraderinger i vannkraften koster 17,5 milliarder kroner.
- Hver gigawatt gir ikke mer enn 0,13 TWh ekstra kraftproduksjon per år.
- Til sammenligning: Ny kjernekraft koster 50 milliarder kroner per gigawatt, men vil gi mer enn åtte terawattimer ny årlig kraftproduksjon. Det er over 60 ganger mer kraft selv om investeringen er bare tre ganger så stor.
Med en mer helhetlig energipolitikk hvor alle utslippsfrie teknologier blir vurdert, ville vi fått tak i enda mer tilgjengelig effekt. Det inkluderer kjernekraft, som vil bidra til å avlaste vannkraftens skuldre, og øke utnyttelsen av uregulerbar kraft, ifølge en MIT-studie.
Dette ville også gjort jobben enklere for politikerne. Istedenfor å styre hvilken teknologi som skal brukes, kan de overlate mer av ansvaret over til næringslivet for å finne de beste løsningene.
En politikers oppgave burde ikke være å diktere, men å fasilitere.
Utfordringene med behov for regulerbar effekt for å dempe strømprisene ser vi allerede i dag. Det er godt oppsummert i NVEs sjokkrapport fra mai i år.
Inntil videre er det ingen grunn til å tro at den norske strømprisen vil falle til ro med dagens energipolitikk. Siden stabil strømpris er avgjørende for å få oppslutning om det grønne skiftet – hvorfor ikke la alle utslippsfrie energikilder få bidra?
Ny kjernekraft koster 50 milliarder kroner per gigawatt, men vil gi (...) 60 ganger mer kraft selv om investeringen er bare tre ganger så stor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.