Det skjer ikke ofte at fire av de store og ledende advokatfirmaene samles om en felles mening om regjeringens forslag til skatteendringer. Det gjør vi nå.

Sammen har vi sett på lovligheten av regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft. Vår konklusjon er: Det er betydelig risiko for at forslaget bryter med likhetsprinsipper i Grunnlovens § 105 om inngrep i eiendomsretten, og Grunnlovens § 97 om forbud mot tilbakevirkende lover.

Vi ser tilsvarende risiko for brudd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens beskyttelse av eiendomsretten.

Grunnrenteskatten på vindkraft på land er foreslått med virkning fra 1. januar 2023. Den foreslås innført etter modell fra vannkraften, og innebærer at vindkraftverk tilleggsbeskattes med en effektiv skattesats på 40 prosent.

Grunnrente er betegnelsen på en ekstraordinær avkastning som oppstår fordi man utnytter en naturressurs. Tanken er at fellesskapet skal nyte godt av fellesressurser. Paradokset i regjeringens forslag er at vindkraftbransjen frem til nå ikke har generert noen grunnrente – noe regjeringen selv skriver i fremlegget til statsbudsjett.

Frem til og med 2020 var det negativ grunnrente i vindkraft. Først i fjor, som følge av høye kraftpriser, genererte vindkraft ekstraordinær avkastning. Men det var i overveiende grad drevet av særskilte geopolitiske omstendigheter, og kvalifiserer derfor ikke til grunnrente. De ekstremt høye kraftprisene i fjor og i år er et unntak, ikke regelen. 2023 vil også trolig bli et år med unormalt høye kraftpriser.

Forslaget om innføring av grunnrenteskatt for vindkraft bygger på en antagelse om at vindkraft kan komme til å generere grunnrente. Antagelsen bygger igjen på forutsetninger om vedvarende lavere utbyggingskostnader og vedvarende høyere kraftpriser fremover.

En slik tilnærming er høyst problematisk både for eksisterende og fremtidige vindkraftverk.

Finansdepartementet bygger på antagelser om at de unormalt høye kraftprisene i fjor og i år indikerer at kraftprisene vil holde seg på et stabilt høyere nivå fremover i tid. Departementet har imidlertid ikke tatt høyde for:

  • Prisområdene: De fleste vindkraftverk befinner seg i prisområdene NO3 og NO4, som ikke har hatt høye priser som i Sør-Norge.
  • Europeisk energikrise: De høye kraftprisene i Sør-Norge skyldes først og fremst krigen i Ukraina og Russlands påvirkning av det europeiske gassmarkedet.
  • Langsiktige kraftkontrakter: Mange vindkraftverk har inngått langsiktige fastprisavtaler med kraftintensiv industri, basert på markedsprisnivåer som Finansdepartementet selv mener ikke har generert grunnrente til nå.
  • Fornybar kraftrevolusjon: EU vil bygge ut betydelige mengder ny, fornybar kraftproduksjon. Det vil bidra til å redusere kraftprisene i Norge.

Angående antagelsen om reduserte utbyggingskostnader, vil vi minne om at eksisterende vindkraftverk allerede er bygget og vil ikke nyte godt av eventuelle lavere utbyggingskostnader i fremtiden. Dersom slike vindkraftverk ilegges grunnrenteskatt uten at normalavkastningen skjermes, vil realiteten være at vindkraftverk uten grunnrente ilegges grunnrenteskatt, noe som vil utgjøre et klart brudd med hele grunnlaget for å ilegge grunnrenteskatt.

Det er for øvrig lite sannsynlig at utbyggingskostnadene for vindkraftanlegg vil synke i tiden fremover. Det skyldes både prisoppgang på turbiner og annet produksjonsutstyr, en omfattende fornybarutbygging i EU og etter hvert gjenoppbygging av Ukraina.

Grunnloven § 105 krever at skatt ilegges etter et visst likhetsprinsipp. Dersom det innføres en grunnrenteskatt på vindkraft uten at vindkraftverk genererer grunnrente, vil dette kunne utgjøre et brudd med Grunnloven § 105.

Dersom premisset om at det i fremtiden vil eksistere en ekstraordinær avkastning i vindkraften svikter, men det likevel må betales grunnrenteskatt, mener vi videre at dette er en form for forskjellsbehandling som er problematisk med hensyn til Grunnloven § 97.

For å oppsummere: Regjeringens forarbeid med grunnrenteforslaget er tuftet på uriktige forutsetninger. Trolig fordi det har gått for fort i departementet. Så har heller ikke utformingen av skatten vært undergitt tilstrekkelig utredning.

Etter vårt syn er det en betydelig risiko for at innføringen av en grunnrenteskatt som foreslått på vindkraft vil være i strid med Grunnloven § 97, Grunnloven § 105 og/eller EMK Tilleggsprotokoll 1 Artikkel 1.

Vi utdyper dette i et notat som er tilgjengelig her.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.