Lillestrøm 6. mai: Olje- og energidepartementet (OED) arrangerer det første av en serie regionale høringsmøter for den nasjonale rammen for vindkraft på land. I rammen har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utpekt 13 områder i Norge som det mener er velegnet for vindkraftutbygging. Utenfor de utpekte områdene skal det bli vanskeligere å få konsesjon.

Etter innledningene fra politisk ledelse i OED og sjefene i NVE, kommer motforestillingene fra berørte kommuner i utpekte områder på Østlandet. Fra nordre Hedmark har en stor delegasjon med ordførere, rådmenn og andre representanter fra Rendalen, Tolga, Tynset og Åmot reist opptil 50 mil for å protestere mot at nettopp deres område er utpekt som velegnet til vindkraft.

Kommunenes engasjement for naturvern, friluftsliv og reindrift og deres satsing på bærekraftig turisme, hyttebygging og reiseliv, trues av at området er utpekt i nasjonal ramme.

Kommuner i andre deler av landet ønsker vindmøllene velkommen, men overalt pågår en heftig debatt om hva vertskommunene får igjen for utbyggingen. Vindkraftkommuner nyter nemlig ikke godt av de samme lokale godene som vannkraftkommuner får. De sitter igjen med eiendomsskatt på vindkraftverkene, noe økonomisk aktivitet i anleggsperioden og i beste fall noen årsverk i driftsperioden.

En annen diskusjon går på om utbyggerne burde beskattes for den naturbruken og miljøforringelsen et vindkraftanlegg medfører, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.

Lederartikkelen i DN 29. april gir støtte til økonomiprofessor Bård Harstads forslag om en grunnrenteskatt eller annen beskatning av vindkraft. Tanken er at en slik avgift kan kompensere for tapt natur og bidra til å hindre at vi bygger flere vindmøller enn vi har behov for.

En ressursskatt kan fremstå som et kinderegg som både beskatter naturbruk og gir vertskommunene økonomisk kompensasjon for utbygging.

Problemet er imidlertid at en slik økonomisk tankegang ikke tar i betraktning det politiske spillet som foregår rundt vindkraftutbygging.

Det er svært uvanlig at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir konsesjon til vindkraftutbygging dersom vertskommunen sier nei til prosjektet. Forskning som vi har utført ved Fridtjof Nansens Institutt viser det, som formidlet i spalten «Forskning viser at …» i DN 6. april. Så langt har kommunene nærmest hatt en uformell vetorett i konsesjonsprosessen.

Dette er vindkraftutbyggerne godt kjent med. Derfor er det ikke overraskende at vindkraftforeningen Norwea har foreslått å gi én prosent av produksjonsinntektene til kommunen og 0,3 prosent til fylket. Norwea vet at dersom utbyggerne ikke får kommunen med på laget, kan de i de aller fleste tilfeller bare glemme å få konsesjon.

En ressurskatt til kommunen øker altså sjansen for at kommunestyret sier ja til utbygging.

I mangel av en ressurskatt inngår mange norske kommuner avtaler med utbyggerne, som betaler for «avbøtende tiltak» i form av alt fra svømmehaller til lysløyper og varmestuer til kommunens innbyggere. En lokal skatt ville vært å foretrekke, ettersom disse avtalene kan fremstå som uryddige hestehandler mellom utbyggerne og kommunene.

Korrupsjonsekspert og professor ved Norges Handelshøyskole Tina Søreide argumenterer for at en grunnrenteskatt til kommunen kan redusere risikoen for at behov for penger i kommunene skal styre beslutningen (DN 16. april). Men på akkurat samme måte som for utbyggingsavtaler, kan en ressursskatt tippe et nei til ja i kommunestyret.

Dersom målet er å begrense tapet av urørt natur og friluftsområder, er en ressurskatt ikke nødvendigvis en god idé. Tvert imot kan en slik skatt bidra til å øke utbyggingspresset.

Tilbake til høringsmøtet på Lillestrøm: NVEs «nasjonal ramme» skal tilrettelegge for mer vindkraftutbygging i Norge og samtidig dempe konfliktnivået. Så langt er det lite som tyder på at rammen vil redusere konfliktnivået. Den sier heller ingenting om hvor mye vindkraft vi skal ha i Norge.

Ifølge NVE kommer det til å bli produsert mellom 14 og 16 TWh – eller rundt ti prosent av norsk kraftproduksjon – fra mer enn 70 vindkraftanlegg innen slutten av 2021. Dette er anlegg som nyter godt av statlige subsidier gjennom elsertifikatordningen.

Kraftmarkedsanalyser peker på et voksende kraftoverskudd i Norden. En ressursskatt kunne hatt mye for seg dersom vi hadde hatt et politisk bestemt mål for hvor mye vindkraft vi trenger i Norge. Da ville vertskommunene fått betalt for å ha vindkraftanlegg, samtidig som vi ikke bygger mer vindkraft enn vi trenger.

Men i mangel av en overordnet politisk plan, er det mye som tyder på at en ressursskatt bare vil bidra til at kommunenes økonomi fortsatt blir avgjørende i mange konsesjonssaker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.