Kraftpotensialet i norsk havvind enormt, påpekte Nikolai Astrup i DN den 6. januar. Norge kan på nytt legge til rette for et industrieventyr, men Astrup frykter at striden om hybridkablene mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil gjøre at utbygging blir utsatt og i verste fall ikke realisert.

For Norge vil et havvindeventyr kunne lette overgangen fra en oljesmurt økonomi til en økonomi hvor vi lever av grønn kraft. Vi har vært trege, men det er bedre sent enn aldri.

Adele Os
Adele Os (Foto: Calle Huth)

For meg er det selvsagt at Norge bør legge til rette for tilgang til det attraktive europeiske strømmarkedet, med både hybridkabler og utenlandskabler. Og Astrup har rett i at det vil hemme utbyggingstakten dersom hybridkabler ikke tillates.

Hybridkabler er imidlertid ikke det eneste virkemiddelet som kan bidra til utbygging av havvind i Norge. Og det er heller ikke det beste virkemiddelet: Myndighetene bør vurdere differansekontrakter.

Jeg har tidligere skrevet om differansekontrakter i DN, og en slik ordning er innført i en rekke andre land, med stort hell.

Den går i korthet ut på at kraftprodusenten får utbetalt differansen mellom en kontraktsfestet pris – «strike price» – og markedsprisen til enhver tid. Der markedsprisen er høyere enn kontraktsfestet pris, må kraftprodusenten betale forskjellen.

Kontrakten er utformet slik at den gir rett til en avtalt fastpris, og inntektsnivået blir derved sikret.

Den store fordelen med fastprisen i differansekontrakten er at investorene og bankene da har sikret sine inntekter. Med sikre inntekter kan investorene senke sine avkastningskrav og bankene sine lånemarginer. Dette reduserer finanskostnadene betydelig.

Et prosjekt kan gjennomføres med lavere, men sikrere inntekter.

Jeg synes ikke vi skal legge til rette for at strømprisene blir så høye at investorer vil bygge ut havvind med høye og usikre inntekter. Dette vil ikke være i norske strømkunders interesse. Norge bør heller legge til rette for at havvind skal kunne realiseres med lavere, men sikre inntekter.

Gjennom min tidligere arbeidsgiver Equinor ASA, tidligere Statoil, deltok jeg i forhandlingene om den første differansekontrakten i Storbritannia i 2014. Den ble tildelt Dudgeon Offshore Wind Farm AS. Den gangen var støttenivået høyt – på 150 britiske pund per MWh (tilsvarer cirka 1,80 kroner per kilowattime, med dagens pundkurs) – og differansekostnaden ble veltet over på strømforbrukerne.

Det var lenge fryktet at høy støtte til havvindprosjekter ville øke strømprisene i Storbritannia. Den frykten viste seg å være ubegrunnet. Markedsprisen var høy grunnet begrenset tilbud.

Med økt tilbud av strøm i markedet falt gjennomsnittlig markedspris.

Strømforbrukerne kom altså positivt ut, selv om Dudgeon fikk godt betalt for strømmen.

Differansekontraktene tildeles basert på konkurranse. Etter 2014 har den kontraktfestede prisen («strike price») på differansekontraktene falt i Storbritannia.

Et eksempel kan være Doggerbank C, hvor Equinor fattet utbyggingsbeslutning før jul. Der er den kontraktfestede prisen knappe 50 pund per MWh. Det tilsvarer cirka 60 øre per kilowattime.

Kontraktsprisen er altså en tredjedel av Dudgeons, og det selv om prisen er indeksjustert fra 2014.

Den betydelige reduksjonen skyldes at det har skjedd en enorm utvikling i havvindprosjekter siden 2014, med reduserte byggekostnader, og at både investorer og banker er blitt kjent med havvindprosjekter. Investorene har redusert sine avkastningskrav og bankene sin lånemargin.

Både Dudgeon og Doggerbank C dreier seg om bunnfast havvind på cirka 30 meters bunn (mot cirka 60 meter for Ekofisk).

Det er imponerende hva britene har fått til gjennom sin energimarkedsreform i 2013, og mange andre EU-land har siden kommet etter med tilsvarende reformer.

Mens partiene diskuterer om det skal innføres hybridkabler i Norge eller ikke, oppfordrer jeg partiene til heller å enes om å innføre differansekontrakter. Norge vil få økt tilgang til kraft, og i den grad den er subsidiert fra myndighetenes side, så vil det bli mer enn oppveid av besparelser ved reduksjon i strømpris for den norske strømforbrukeren.

Strømforbrukerne kom altså positivt ut, selv om Dudgeon fikk godt betalt for strømmen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.