Motstanden mot landbasert vindkraft har tiltatt, og stadig flere peker på vindressursene til havs, og regjeringen ønsker å åpne tre områder utenfor norskekysten for havvind.

Områdene som regjeringen vurderer å åpne for havvind ligger utenfor Sørøya i Finnmark, utenfor Utsira i Rogaland og sør i Nordsjøen. Senere er det aktuelt å åpne flere områder.

Avstanden fra kysten er bare henholdsvis 14 og 22 kilometer for områdene i Finnmark og Rogaland.

Håpet er at prosjekter som Hywind Tampen kan gi erfaringer og kunnskap som kan gjøre Norge ledende innen havvindteknologi. Hywind Tampen består av 11 flytende vindturbiner som skal gi strøm til de fem olje- og gassplattformene på Snorre- og Gullfaksfeltet nord i Nordsjøen.

Equinor skal også utvikle havvind på den såkalte Dogger Bank i Nordsjøen. Området er utpekt som marint verneområde og er kjent for sin store primærproduksjon og sitt rike dyreliv og er et viktig beiteområde for sjøfugl, hval og fisk.

Også i Østersjøen er det konflikter som følge av havvind på «grunner» til havs, der en planlagt lokalisering vil kunne ramme den globalt truede andearten havelle hardt.

Spørsmålet er hvor det er lurest å plassere havvinden, og om vi ser konturene av nok en næringsvirksomhet på kollisjonskurs med nødvendige naturhensyn.

Spørsmålet er hvor det er lurest å plassere havvinden, og om vi ser konturene av nok en næringsvirksomhet på kollisjonskurs med nødvendige naturhensyn

Flere arter sjøfugler har en enorm rekkevidde for næringssøk. Nyere studier har vist at måkearten krykkje kan fly opptil 450 km for å finne mat til ungene. Lundene i fuglefjellene på Røst beiter ved eggakanten. I tillegg bruker sjøfuglene store arealer utenom hekketiden.

Naturen er dynamisk, og sjøfuglene følger næringen der den er.

Cirka 5,5 millioner par sjøfugler hekker i norske ansvarsområder. Sjøfugler lever ofte lenge, gjerne 30–40 år. At de lever lenge gjør at de ikke nødvendigvis trenger å gjennomføre vellykket hekking hvert år for å opprettholde bestanden. Dette spesifikke trekket ved sjøfugler øker imidlertid sårbarheten for redusert voksenoverlevelse – gjennom for eksempel kollisjoner med vindturbiner.

Og så var det fugletrekket langs kysten vår: Norskekysten er en viktig ledelinje for svært mange ulike fuglearter på trekk. Trekkavstanden fra land varierer mellom arter og værforhold, selv om landtilknyttede artene oftest følger kystlinjen, enten over land eller få kilometer fra land. De fleste trekkfugler som forlater landet, både klassiske sjøfugler, men også gjess, vadere, samt ulike arter spurvefugler, må før eller siden fly over åpne havområder til og fra overvintringsområdene i Storbritannia, kontinental-Europa og Afrika.

Havområdene våre er i bruk av store antall fugler størsteparten av året.

En strategisk konsekvensutredning kan være et nyttig redskap for å sikre god forvaltningsskikk, der identifisering av lavkonfliktområder for naturmangfold vil måtte være et sentralt mål. Forutsetningene er selvsagt at datagrunnlaget er solid og oppdatert, og at usikkerhet tillegges nødvendig vekt

Områdene som nå er ute til høring er basert på en strategisk konsekvensutredning fra 2012, og Norsk institutt for naturforsknings rapport 825 om sjøfugl utgjør det faglige grunnlaget for å si noe om ulike områders verdi for fugler. Kunnskapen er basert på det man hadde av innsamlede data da, og en del av dataene er over ti år gamle.

Ny teknologi har gitt oss store mengder ny kunnskap om sjøfuglene siden den gang. Særlig prosjektet Seatrack, som tar sikte på å kartlegge ulike sjøfuglbestanders arealbruk i og utenfor hekkesesongen, har gitt oss mye ny informasjon, uten at dette er bearbeidet med tanke på områdene som foreslås.

Det bør åpenbart gjøres nye analyser for de tre områdene man nå konsentrer seg om.

En annen utfordring er manglende kunnskap om fugletrekket langs kysten. Slik kunnskap er ressurskrevende å innhente og krever undersøkelser gjennom flere sesonger for å fange opp variasjoner i tilstrekkelig grad.

Erna Solberg: – Et stort nytt eventyr for industrien og energiselskaper dn+

Havvind kan altså komme til å bli en betydelig næring for Norge, men da må det etableres hensiktsmessige og gode konsekvensutredninger for denne typen energiproduksjon, blant annet fordi samlede effekter gjør seg gjeldende for mange av våre trekkende arter når det etableres nye vindkraftverk. At det foreligger konsekvensutredninger av ujevn og til dels dårlig kvalitet i forbindelse med landbaserte vindkraftverk, er ikke tillitvekkende. Energimyndighetene må til enhver tid spørre seg om de har et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for sine planer for havvind, og sørge for nok midler til forskning på kunnskapshull.

Dagens kunnskap om hvordan sjøfugler påvirkes av havvind rundt Nordsjøen finnes først og fremst for bunnfaste installasjoner nær kysten, ikke i åpent hav. Konsekvensene for naturmangfoldet ved storstilt utbygging av havvind er altså i stor grad ukjent.

Og like viktig som kunnskap, er det at den faktisk tas hensyn til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fikk 31 enorme vindmøller i nærområdet sitt: – Etter utbyggingen har jeg ikke orket å være der i det hele tatt
For utbyggeren, derimot, føles det som å være med og redde verden.
09:57
Publisert: