Fosen-saken og den varslede rettsprosessen om vindkraftverket på Øyfjellet i Nordland kommer til å bremse opp utbyggingen av vindkraft i Trøndelag og i våre tre nordligste fylker.
Få investorer vil ta den politiske og legale risikoen med å utvikle et vindkraftanlegg hvor det kan mistenkes at rein en gang i tiden har beitet. Dette gjelder for store deler av Nordkalotten.
Konsekvensen av dette er at vi får kraftunderskudd i Nord-Norge tidligere enn ventet, og at grønne industrietableringer blir nedskalert eller uteblir. Det skyldes ikke bare høyesterettsdommen om Fosen, men også forslaget til ny plan- og bygningslov hvor kommunene kan vedta om en vindkraftkonsesjonssøknad kan sendes inn. Saksbehandlende organ er med dette utvidet fra NVE og Olje- og energidepartementet til også å omfatte rettsapparatet og noen hundre kommuner.
Den reelle effekten av dette er at tilgjengelige områder for landbasert vindkraft blir vesentlig redusert.
Men det er ikke bare i Midt- og Nord-Norge at vi har et problem med tilgang på areal. Riksantivarens 140 medarbeidere jobber systematisk med å verne større deler av landet.
Problemet i de fleste norske distriktskommuner er for lite bygge- og næringsaktivitet, ikke for mye som det bør vernes mot. Områdene her er dermed naturlig vernet og det er unødvendig med en formell vernestatus. Det fungerer ikke å fryse tiden i et samfunn i utvikling.
Stivbente verneplaner kan føre til at om 50 år vil det bare være ruiner av kulturlandskapet tilbake.
Det nye store som Riksantikvaren nå jobber med er Kula – Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. I forslaget fra Riksantikvaren er 134 områder foreslått som Kula, og fremdeles gjenstår kartleggingen av fem fylker.
Bare i hjemfylket mitt, Sogn og Fjordane, er hele 21 områder foreslått som Kula-områder. Dette betyr mer begrensninger for utvikling i og på grensen mot disse Kula-områdene. Fylket er et viktig vann- og vindkraftfylke og har stort ubenyttet potensial for mer fornybar energi.
Riksantikvaren har foreslått å klassifisere nedslagsfeltet til vannkraften i Høyanger som Kula. I dette området er det potensial for å utvikle vindkraft med to terawattimers årsproduksjon. Her jobber Hydro og Eviny med å utvikle Snøheia Vindkraftverk.
Prosjektet er nevnt både av energiminister Terje Aasland og Høyre-leder Erna Solberg som viktig for den sørnorske kraftbalansen. Kula-status vil vanskeliggjøre et vindkraftverk – for vindkraft hører vel ikke historisk til her?
Det norske fastlandet vokser ikke. Dersom vi gir særinteressegrupper og Riksantikvaren for stor makt, vil vi vesentlig krympe den delen av Norge som kan brukes til utvikling, og spesielt utvikling av fornybar energi.
Jeg vil anbefale regjeringen å ta frem igjen rapporten «Forslag til nasjonal ramme for vindkraft» som ble lagt frem av NVE i 2019. Denne rapporten var et grundig stykke arbeid som foreslo egnede arealer for norsk landbasert vindkraft.
I Norge har vi tradisjonelt sett på vern av landskap og kulturminner som et godt tiltak for å unngå ødeleggelse. Vi har kanskje glemt sivilisasjonsutviklingen i Norge stort sett har foregått på de samme stedene i mer enn tusen år og at det er disse stedene som det vil være mest naturlig å utvikle videre.
Hver generasjon bør få den nødvendige frihet til å utvikle sin region i tråd med sin tid. I vår tid er tilgang på fornybar kraft viktig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.