I DN 7. oktober hevder Jens Ulltveit-Moe at Norge må bygge ut vindkraft for å hjelpe Tyskland og Polen med å fase ut kullkraft. Samtidig presiserer han at Norge ikke i særlig grad har behov for mer kraftproduksjon, og at vi som nasjon må akseptere en nedbygging av norsk natur for å bidra til å nå klimamålene.
Tyskland har besluttet å fase ut atomkraften og er på desperat jakt etter en stabil kraftforsyning når solkraft og vindkraft ikke produserer nok strøm hele døgnet. Er det vi Norge som skal ta regningen for Tysklands problemer med å få til en stabil kraftforsyning?
Jeg mener nei.
Norskprodusert vindkraft skal altså transporteres gjennom det norske sentralnettet frem til kablene til utlandet og deretter ut til tyske forbrukere og industri.
Ser vi nærmere på hvordan vindkraftutbyggingen påvirker oss forbrukere økonomisk, blir bildet nærmest uvirkelig.
Norske vindkraftverk eies i en ikke ubetydelig grad av utenlandske finansinvestorer. Disse investorene blir subsidiert av norske strømforbrukere på minst to måter:
- Betaler grønne sertifikater: Forbrukerne betaler for grønne sertifikater, som regnes ut basert på vedkommende strømforbruk, og beløpet legges på toppen av det som betales for det reelle strømforbruket. Og de som mottar det vi betaler for grønne sertifikater er blant andre de utenlandske investorene. En gave til dem.
- Betaler nettutbyggingen: Forbrukerne betaler kanskje så mye som 70–80 prosent av kostnadene når det må bygges nye kraftlinjer for å kunne transportere kraften til utlandet. Vindkraftprodusentene betaler nesten ingen ting for å få tilgang norske lokale, regionale og sentralnettet, for å få fraktet strømmen til for eksempel Tyskland. I tillegg betaler strømforbrukerne for tilpasninger i det eksisterende nettet slik at vindkraften når kraftkablene, og deretter kan flyte enkelt frem til tyske kraftselskaper.
Det er i realiteten strømforbrukerne som betaler transportregningen for vindkraftprodusentene.
Når vindkraftprodusentene heller ikke betaler en grunnrenteskatt – skatt for å kunne produsere strøm basert på fellesskapets vind – blir bildet enda skjevere i favør av oss strømforbrukere, som betaler nærmest alle kostnader forbundet med strømforsyningen i Norge.
Nå må politisk ledelse ta ansvar og sørge for at norsk natur, som skal vare evig, ikke blir ødelagt i en kort tidsperiode i menneskets historie, frem til verden har funnet frem til en fornybarkilde som ikke skaper forurensningsproblemer.
En langt bedre løsning enn vindkraft er solkraft. Energimengden som kan hentes ut av moderne solfangere, er betydelig. Hadde politikerne, som tross alt har ansvaret for kraftforsyningen, besluttet for fem år siden at alle nye boliger, leilighetsbygg, hytter, industribygg og kontorbygg skulle installere solfangere som skulle dekke for eksempel 30–40 prosent av strømforbruket, ville vi fått et kraftoverskudd som kunne selges til Europa uten å rasere norsk natur.
I tillegg ville det blitt utviklet seg en hel bransje med produsenter, installatører og servicebedrifter som ville skape arbeidsplasser og skatteinntekter.
Noen ville kanskje hevde at en slik løsning vil påvirke byggekostnadene, men ved å lose de grønne sertifikatene til utbyggerne av eiendom vil man i realiteten betale til seg selv. Løsningen er like god i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.