Fosen-saken viser at store vindkraftverk i viktige beiteområder uten tilstrekkelige, avbøtende tiltak bør unngås. Dette betyr likevel neppe slutten på all vindkraft i reinbeiteområder. Det skal mye til før menneskerettighetene krenkes.
Høyesterett uttalte at det vil foreligge en krenkelse hvis vindkraftverket fører til «vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse». Et av de store problemene i Fosen-saken er at vindkraftverket allerede var bygget da Høyesterett konkluderte med menneskerettighetsbrudd. Hvordan var det mulig, og hva kan vi lære av det?
Ved etablering av vindkraftverk i reinbeiteområder skal partene først forsøke å bli enige. Hvis berørte reineiere ikke samtykker til at et vindkraftverk etableres, må utbygger få statens tillatelse til å gjøre inngrep i reindriftsrettighetene med tvang (ekspropriasjon). På Fosen fikk utbygger en slik tillatelse.
Lovens utgangspunkt for slike tvangsinngrep er at domstolene først skal avklare om inngrepet strider mot menneskerettighetene. Hvis forholdet til menneskerettighetene er i orden, skal domstolen utmåle en erstatning for inngrepet. Deretter kan utbygger oppføre vindkraftverket.
Det finnes et unntak fra denne hovedregelen. Hvis Olje- og energidepartementet anser det som lite sannsynlig at samene får medhold i at vindkraftverket krenker menneskerettighetene, kan departementet gi utbygger tillatelse til å bygge før domstolene har tatt stilling til spørsmålet. En slik tillatelse ble gitt på Fosen, og er grunnen til at vindkraftverket kunne oppføres før saken ble avgjort i Høyesterett.
Det problematiske er at departementet selv skal vurdere sannsynligheten for at samene får medhold. Vi må anta at departementet bare gir utbyggingstillatelse dersom det er overbevist om at vindkraftverket ikke vil krenke menneskerettighetene.
Fosen-saken viser at domstolene kan være uenige i departementets vurderinger. Vi bør derfor vurdere å endre regelen om forhåndstillatelse, slik at domstolene alltid avklarer forholdet til menneskerettighetene før det etableres vindkraftverk i sentrale beiteområder.
Gullik-André Fjordbo skriver doktoravhandling om konsekvensutredninger av vindkraftverk. Stillingen er finansiert av Northwind, et forskningssenter for vindkraft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.