I Dagens Næringsliv 20. mars kommer direktør Erik Espeset i Tafjord Kraft med flere påstander om arbeidet med Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (Kula). Riksantikvaren er glad for anledningen til å forklare hva Kula er og ikke er.
Riksantikvaren har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å identifisere kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Registeret ble til i kjølvannet av diskusjonen omkring «monstermaster» i Hardanger, fordi det ikke fantes en samlet oversikt over hvilke landskap av kulturhistorisk verdi som var viktige å ivareta på en god måte.
Kula-registeret er ikke en fredning, ikke en verneplan, men et kunnskapsgrunnlag som gir oversikt over hvilke landskap som bør forvaltes med varsomhet.
Dette innebærer ikke at endringer og utvikling skal være forbudt, men at nye bygninger, veier og kraftledninger må legges slik at verdiene i landskapet ikke blir forringet. Riksantikvaren er også opptatt av lokalt selvstyre og at det er kommunen som skal sikre en helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling. Derfor er Kula-registeret basert på innspill fra fylkeskommunene og kommunene – de som kjenner landsdelene våre best.
I kronikken hevder Espeset at Riksantikvarens Kula-prosjekt vil innebære at vi vil «krympe den delen av Norge som kan brukes til utvikling, og spesielt utvikling av fornybar energi» og at «Riksantikvarens 140 medarbeidere systematisk jobber for å verne større deler av landet.» Riksantikvaren kan informere Espeset om at av Riksantikvarens rundt 130 ansatte så bruker vi 1,5 årsverk til å jobbe med Kula. Vi har heller ikke som formål å stoppe utvikling av fornybar energi.
Han anbefaler videre regjeringen å ta frem igjen rapporten «Forslag til nasjonal ramme for vindkraft». Det er vi enige i. Til NVEs arbeid med nasjonal ramme for vindkraft i 2018 bidro Riksantikvaren med temarapporter om landskap og om kulturminner og kulturmiljøer. Her redegjorde vi for hvilke kulturhistoriske verdier som ligger i landskap, deriblant Kula-registeret, og hvordan etablering av vindkraftverk påvirker disse verdiene.
I de 13 større områdene som etter en helhetlig vurdering ble foreslått i nasjonal ramme, er det relativt små arealer som er av nasjonal kulturhistorisk interesse og hvor vi mener det ikke bør etableres vindkraftverk.
På Rennesøy i Rogaland var det betydelig lokal motstand mot å etablere Kula-registeret for to år siden. Store deler av befolkningen, næringsdrivende og bønder ga uttrykk for at en innskriving i Kula-registeret ville være til hinder for nødvendig samfunnsutvikling.
Kort tid etter at deler av Rennesøy ble en del av Kula-registeret ble det lagt frem planer om en ny kraftlinje fra Randaberg til Rennesøy. Planer om kraftlinjer gjennom kulturlandskap møter ofte motstand, slik som monstermastene i Hardanger. På Rennesøy ble Kula et verktøy for lokalsamfunnet for å fremme en løsning med jord- eller sjøkabler.
I en artikkel i Øyposten den 24. april i fjor kan vi lese at «nå kan likevel registeret visa seg å vera ei føremon. Det kjem i alle fall til å bli brukt som eit viktig argument for å hindra bygging av luftspenn gjennom landskapet».
Store kraftutbygginger og «monstermaster», som åpenbart vil få konsekvenser for lokalsamfunn og kulturlandskap, kan ikke bygges uten tilstrekkelig kunnskap om lokale forhold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.