Kvinnen tok Sparebank 1 til retten, da banken valgte ikke å følge en avgjørelse fra Finansklagenemnda. Finansklagenemnda hadde gitt henne medhold i at banken skulle erstatte tapet.

– Vi synes at bankens standpunkt er svært strengt og at dette er et spørsmål som fortjener å bli prøvet i høyere instanser, sier advokat Amund Noss i advokatfirmaet Kluge.

Han og kollega Asle Bjelland overtar saken etter at den 75 år gamle kvinnen gikk på et nederlag i Glåmdal tingrett.

– Vi mener tingrettens dom er riktig. Det er grunnleggende for tilliten til BankID som identifikasjonsmetode at påloggingsinformasjon som koder og passord ikke deles med noen. Dette fremgår uttrykkelig av avtalene som inngås mellom kunde og bank, og er dessuten noe vi jevnlig informerer kundene om. Vi konstaterer imidlertid at motparten har valgt å påanke saken og vi vil forholde oss til det på vanlig måte, sier juridisk direktør i Sparebank 1 Østlandet Bjørn Ove Myhrsveen.

Kvinnens ankesak blir et slags spleiselag: Noss og kollega Asle Bjelland tar kvinnens sak på såkalt no cure – no pay. Mens Forbrukerrådet garanterer for saksomkostningene kvinnen risikerer å skylde Sparebank 1 Østlandet, om hun taper nok en gang.

– Tematikken berører kjernen i Forbrukerrådets virksomhet. Dette er én forbruker som står mot en stor bank med store økonomiske muskler. I tillegg oppstår det økonomiske tapet fordi forbrukeren er utsatt for målrettet svindel, sier Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket.

Kvinnen ble svindlet for 240.366 kroner i mai i fjor etter å ha blitt oppringt fra et telefonnummer som tilsynelatende tilhørte banken. En person som utga seg for å jobbe der, spurte om hun hadde søkt lån, noe kvinnen avkreftet. Hun fikk dermed beskjed om at lånesøknaden måtte slettes og at hun derfor måtte oppgi personnummer, BankID-kode og passord. Ifølge dommen ga hun opplysningene ni ganger.

I etterkant av svindelen ble 87.126 kroner tilbakeført til kvinnens konto. Kvinnen klaget deretter Sparebank 1 Østlandet inn til Finansklagenemnda for å få erstattet det øvrige tapet. I 11 av 12 saker om Olga-svindel Finansklagenemnda har behandlet, har bankkundene fått medhold, så også i denne saken. Flertallet mente banken måtte tilbakeføre kvinnens tap, men banken var ikke var enig. Kvinnen måtte derfor ta saken til retten for å få en avgjørelse.

Prinsippsak

Tingretten kom til at kvinnen handlet forsettlig da hun av egen vilje oppga både kode og passord over telefonen. Dette var et brudd med avtalen om BankID som kvinnen hadde inngått med banken.

– Hovedregelen er at banken er ansvarlig for midler som står sikret på konto. Det virker urimelig at bransjen mener det er forbruker som skal bære tapet dersom forbruker er blitt lurt til å gi fra seg koden og sparepengene er tappet fra kontoen av profesjonelle svindlere, sier Blyverket i Forbrukerrådet.

– Dette blir en prinsippsak. Det er flere tilsvarende saker hvor banken krever at eldre personer som er blitt utsatt for profesjonell svindel skal bære hele tapet, sier advokat Noss. Han mener saken har potensial til å bli en pilotsak som kan være avklarende for hva som er riktig jus på området.

Kan stoppe anken

For kvinnen kan det være et problem at beløpet man er uenige om, er litt under grensen lagmannsretten setter for at man har rett til å få ankesaken behandlet. Det er derfor en risiko for at den kan bli nektet fremmet.

Forbrukerrådet har tidligere rettet kraftig skyts mot Sparebank 1 i forbindelse med bankens behandling av kunder som utsettes for såkalt Olga-svindel. Ifølge Forbrukerrådet er det praksis hos andre banker å kreve en egenandel på 12.000 kroner når bankkunder blir utsatt for den type svindel, i stedet for å gjøre kunden ansvarlig for hele svindelbeløpet.

– Vi har registrert at det ofte er Sparebank1 som ikke følger nemndas anbefaling til løsning. Vi mener det er naturlig at forbrukere merker seg det, sier Blyverket i forbindelse med den rettslige striden.

Til dette kommenterer Myhrsveen:

– Det er bare Sparebank 1 som har hatt denne typen saker til behandling i Finansklagenemnda i 2020.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.