– Forbrukerrådet har sett mange eksempler på at gjeldende lovverk ikke fungerer, sier juridisk direktør Tone Molvær Berset til DN. Ett av tilfellene er saken Høyesterett snart skal behandle.

Saken dreier seg om en 36-åring bosatt i Kristiansand, som ble utsatt for BankID-svindel i 2017. Mannen er i to rettsinstanser dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til Easybank. Mannens BankID ble misbrukt til å ta opp lån og kreditter i 14 banker for totalt 1.582.328 kroner.

Selv om et ektepar ble rettskraftig dømt for å ha begått bedrageri mot mannen, og retten da utelukket at han hadde stått i ledtog med ekteparet, mente lagmannsretten at mannen hadde opptrådt erstatningspliktig.

Årsaken var at han i retten opplyste at BankID-kodebrikken lå i en veske i en skuff i et skap på arbeidsplassen, en bedrift han er eier og daglig leder i. Den hadde derfor vært tilgjengelig for andre. At mannen avviste å ha skrevet ned den personlige koden noe sted, som man trenger for å bruke kodebrikken, fikk ikke betydning.

Millionbeløp

– Svindelofre blir stående ansvarlig for å tilbakebetale millionbeløp til banken, selv i saker hvor gjerningsmannen har tilstått. Når ofrene utsettes for svindel, blir de stående nærmest rettsløse. Belastningen for dem som har opplevd dette, er stor – det oppleves som svært urettferdig å måtte stå ansvarlig for tap andre har påført deg, sier Forbrukerrådets juridiske direktør.

Advokat Marius Andre Stokke representerte svindelofferet i de to første rettsinstansene. Det var også han som anket saken inn til Høyesterett. I februar bestemte landets høyeste domstol at den skulle tas til behandling. Ettersom Stokke ikke har møterett for Høyesterett, har advokat Amund Noss i advokatfirmaet Kluge overtatt saken.

– Økonomisk blir neppe dette den mest lukrative saken for Kluge. Vi valgte å ta saken fordi lagmannsrettens dom fremstår som urimelig. Det er mange som har havnet i en svært vanskelig situasjon på grunn av den strenge praksisen på dette området, sier Noss til DN. Han er glad for at Forbrukerrådet ønsker å opptre som partshjelper.

– Det betyr mye å få denne støtten, sier Noss.

Forbrukerrådets engasjement betyr også at Kluge-advokat Asle Bjelland vil opptre som prosessfullmektig for Forbrukerrådet, forutsatt at Høyesterett godkjenner at Forbrukerrådet opptrer som partshjelper.

– Sterkt urimelig

Det er sjelden at Forbrukerrådet trer inn som partshjelper i saker som står for retten. Men de siste årene har forbrukerorganisasjonen vunnet frem ved flere anledninger når de har valgt å bistå. Da småsparer Ivar Petter Røeggen saksøkte DNB, etter å ha tapt store beløp på såkalte strukturerte spareprodukter, var Forbrukerrådet ved hans side.

For drøyt to måneder siden vant Forbrukerrådet frem i en annen sak mot DNB. Da dreide det seg om forvaltningshonorarer krevd av fondssparere.

– Vi er på et område hvor man har en sterk aktør mot en forbruker. Et så stort pengekrav fra banken mot forbruker oppleves alvorlig og kan være svært inngripende for privatøkonomien. Det oppleves videre sterkt urimelig for den privatpersonen som har vært utsatt for svindel at han skal stå økonomisk ansvarlig for andres handlinger. Vi håper at Høyesterett i denne avgjørelsen klarlegger hva vurderingene skal være og hvordan bevisene skal vurderes. Det vil forhåpentlig føre til færre slike saker, sier Berset.

Rettspraksis på området har vært sprikende. Frem til Borgarting lagmannsrett sist desember frifant en kvinne for kravet fra to banker, fikk stort sett bankene medhold i sine krav i tilsvarende saker. Etter dommen fra Borgarting lagmannsrett har imidlertid flere svindelofre fått medhold.

Ikke alene

Tall fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) viser at 150.000 personer over 18 år opplevd misbruk av egen identitet bare de siste to årene. Hvor mange som er utsatt for svindel med BankID er usikkert.

DN kjenner blant annet til en konkret sak der erstatningskravene beløper seg til tre millioner kroner og hvor en aleneforsørger er blitt nødt til å selge boligen for å betale bankene. I en annen sak DN har skrevet om så svindelofferet seg nødt til å engasjere privatetterforsker, etter å ha blitt dømt til å betale millionerstatning i tingretten. Slik ble det påvist at det var installert spionprogramvare på offerets datamaskin, som gjorde at svindlerne kunne snappe opp den personlige koden bankkunden brukte. Offeret ble da frikjent for erstatningskravet fra banken, men måtte likevel måtte offeret betale sine egne betydelige saksomkostninger.

– Forbrukerrådet ser en økning i antallet mennesker som blir utsatt for denne typen svindel, og det er mange saker blant annet i nemnd. Men vi vet ikke hvor mange det er, og regner med at det er store mørketall. Det gjør også at vi vurderer det som viktig å få en prinsipiell avgjørelse her, sier Forbrukerrådet juridiske direktør.

Nylig sendte justisminister Monica Mæland den nye finansavtaleloven til behandling i Stortinget. Om lovforslaget blir vedtatt i sin nåværende form, vil de fleste svindelofre i fremtiden maksimalt måtte betale 15.000 kroner i erstatning. En lovendring vil imidlertid ikke automatisk få betydning for sakene som allerede står for retten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.