Hvor mange nordmenn opplever digitalt identitetstyveri og hvilke problemer skaper det? Hvilke rettigheter har ofrene? Hva kan samfunnet gjøre for å hindre denne typen kriminalitet? Og hvorfor ligger Norge i Europa-toppen når det gjelder denne typen misbruk av identitet? Det er noen av spørsmålene en gruppe forskere ledet av professor Marte Eidsand Kjørven ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker å få svar på.
– Digitalisering av samfunnet gir enorme muligheter, men skaper også risiko for ulike typer kriminalitet, sier Kjørven.
Hun har i en årrekke forsket på denne typen kriminalitet og rettssikkerheten for svindelofrene.
Tverrfaglig prosjekt
Med bidrag fra et tyvetalls partnere innenfor privat og offentlig sektor med kompetanse innenfor blant annet jus, data og samfunnsfag, og et budsjett på mer enn 40 millioner kroner over fire år, er målet å skaffe så mye kunnskap som mulig om bruk og misbruk av digital identitet. Hovedfinansieringen på nærmere 25 millioner kroner kommer fra Norges forskningsråd.
Målet er ifølge Kjørven at så få som mulig skal oppleve misbruk av sin digitale identitet. Forskningsprosjektet skal også finansiere en rettshjelpsklinikk som i tillegg til å hjelpe ofre, skal skaffe data om hvordan svindel kan skje, antall saker og hvilke juridiske problemstillinger som oppstår.
– I dag eksisterer det ikke noe tilbud i det hele tatt, bortsett fra at man kan få generell hjelp hos noen rettshjelpsklinikker. Men dette blir på et annet nivå, sier Kjørven, som er initiativtager til forskningsprosjektet.
I samarbeid med Forbrukerrådet skal det også opprettes en nettside med en selvhjelpsguide for folk som blir utsatt for BankID-svindel.
Det siste halvåret har en ny finansavtalelov, som tydeliggjør bankenes ansvar, kommet på plass. I tillegg reverserte Høyesterett sist høst en dom mot en mann som var dømt til å betale erstatning til banken – etter at han var utsatt for BankID-svindel. Begge deler kan medføre at færre av dem som er utsatt for BankID-svindel blir erstatningsansvarlig overfor bankene.
Vipps positive til forskning
Vipps, som eier BankID, den mest utbredte e-signaturen i Norge, hilser forskningsprosjektet velkommen.
– Det er flott at det blir samlet inn mer data på svindel og misbruk, med og uten BankID. Vi er positive til alle initiativ som bidrar til økt sikkerhet rundt digitale løsninger, og bidrar gjerne inn i prosjektet dersom de ønsker dialog med ressurser hos oss, sier kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes, og legger til:
– Norges befolkning er blant de aller mest digitale i verden, og da er det viktig å bygge enda mer forståelse og kunnskap om sikkerhet, svindel og misbruk.
Oppretter hjelpetilbud
Et ukjent antall personer er blitt dømt til å betale erstatning etter BankID-svindel, og det verserer stadig saker for domstolene. Det innebærer at rettshjelpsbehovet er stort.
Rettshjelpsprosjektet skal driftes av Gatejuristen, i samarbeid med Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Alle tre bistår allerede svindelofre, men som følge av forskningsprosjektet kan de gå bredere ut.
Silje Noer Johansen, som er prosjektleder i Gatejuristen, er glad for at de i fremtiden kan hjelpe flere ofre.
– Rettshjelpsklinikken skal kunne tilby praktisk, juridisk rådgivning og spesialisert rettshjelp av høy faglig kvalitet i helt konkrete saker, sier Noer Johansen om ambisjonene.
– Jeg tror mange ikke er klar over hvor galt det kan gå i denne typen saker: Veldig! Det kan være en stor kartleggingsjobb. Sakene kan være kompliserte både faktisk og juridisk, samtidig som det er en enorm fortvilelse å miste kontrollen i livet sitt. Det er et veldig personlig innbrudd, sier hun.
Skal være trygt for alle
BankID-svindel kan få store konsekvenser for dem som rammes. DN har blant annet skrevet om en aleneforsørger som måtte selge leiligheten og flytte fra datteren etter å ha blitt utsatt for svindel. Den årlige undersøkelsen om identitetstyveri som NorSIS og Skatteetaten står bak, oppgir at mer enn 100.000 nordmenn fikk sin identitet misbrukt de siste to årene. Hvor mange av sakene som dreier seg om BankID-svindel, er ukjent. Ifølge en undersøkelse utført av Europakommisjonen er Norge et av landene i Europa med høyest andel av datakriminalitet og identitetstyveri.
– Vi kan ikke kaste noen enkeltmennesker under bussen fordi det er bra for resten av samfunnet at det er digitalisert, mener Marte Eidsand Kjørven.
Håpet er at forskningen vil bidra til at færre opplever identitetstyveri, bedre rettssikkerhet for ofrene, samt økt tillit til elektroniske signaturer og dermed reduksjon av den samfunnsmessige risikoen.
– Vi har en digitalisering av samfunnet, og det er positivt. Det skal være trygt for alle. Alle skal ha tilgang til private og offentlige tjenester, selv om de blir digitalisert, fremholder Kjørven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.