Rolf Assev jobbet 12 år i Opera, en av Norges største oppstartsuksesser på teknologiområdet. Så ble han partner i Startuplab, et inkubatorselskap som har funnet det nødvendig å utarbeide egne regler for forholdet mellom nystartede og etablerte bedrifter.
– For en gründer å få med feil investor på et tidlig tidspunkt, kan være veldig uheldig. Det er viktig å finne ut hva en investor ønsker, hvilke visjoner vedkommende har, sier Assev.
Trøbbel med Schibsted
I en dokumentar lørdag beskrev DN hvordan det gikk da gründer og en av Norges beste programmerere, Geir Engdahl, trodde han hadde inngått sitt livs avtale og fikk Schibsted inn på eiersiden i gründerbedriften i 2015.
Appen de utviklet skulle revolusjonere rubrikkmarkedet, men etter hvert ble det store problemer i forholdet mellom gründerne og det etablerte mediekonsernet. Nå sitter Engdahl ribbet tilbake.
Startuplab advarte på et tidlig tidspunkt Snapsale-gründerne mot å ta inn Schibsted som investor. Vilkårene i aksjonæravtalen ville kunne hemme selskapet.
– De sa at avtalene deres kom til å drepe oss. De sa det nærmest var som å gi opp før vi hadde kommet i gang med selskapet, sier Olav Djupvik, en av gründerne i Snapsale.
Rolf Assev bekrefter at Startuplab advarte mot Schibsted.
– Problemet er investorer som gjennom tidlige investeringer låser gründerne og tar fra dem valgmuligheter. Det er noe som vi advarer alle våre start-ups mot og det advarte vi mot den gangen også, sier Rolf Assev i dag.
– Vi mener at målet må være at gründerne bør kontrollere selskapet også etter at siste investor er tatt inn. De fleste selskaper med suksess er drevet av gründere som selv bestemmer veivalgene, sier Assev.
Regler må til
I 2016 utviklet Startuplab såkalte Rules of engagement, i forbindelse med at inkubatorselskapet innledet et tett samarbeid med partnere, der start-ups blir introdusert til større selskaper på ukentlig basis.
– Startuplab arrangerer ukentlig møter mellom gründere i Startuplab og større norske selskaper. Da presenteres premissene for samarbeid med Startups. Startuplab har også hatt møte med Rolv Erik Ryssdal i Schibsted hvor vi diskuterte hvordan vi tror Schibsted best kan jobbe med gründere. Schibsted Vekst-modellen ble også diskutert – og vi fortalte at det var få selskaper i Startuplab som ønsket å binde seg til en investor såpass tidlig i sin egen vekstfase, sier Assev.
Kjøreregler
Rules of engagement skal fungere som kjøreregler for forholdet mellom gründerbedrifter og investorer.
De to første reglene lyder slik:
- Som en etablert bedrift, bør du ikke delta i samtaler med start-ups hvis du allerede har bestemt deg for å lage din egen konkurrerende løsning. I store selskaper er det viktig at du sjekker med ulike avdelinger om de jobber med lignende løsninger. Oppstart vil oppfatte deg som ett selskap.
- Hvis du som industriell investor vurderer å lage din egen løsning, vær helt åpen om dette før du har et møte med en oppstartbedrift. Dette bør det informeres om skriftlig i forkant. Det vil da være opp til oppstartbedriften å vurdere om de ønsker å ha et møte og hvor mye informasjon de er komfortable med å dele.
Uansett risiko
Direktør Rune Røsten i Schibsted Vekst besvarer DNs spørsmål i en epost.
– Hvorfor bruker Schibsted avtaler som sikrer Schibsted fremtidig kontroll (path to control) når dere investerer i oppstartselskaper?
– Vi inngår flere ulike avtaler med gründere, og det er ikke slik at vi alltid har rettigheter som gir oss fremtidig kontroll. Schibsted har gjort flere investeringer uten å ha slike rettigheter. I avtalen med Snapsale i 2014 hadde Schibsted ikke «path to control». I noen av de siste investeringene vi har er gjort, som for eksempel Albert, Hygglo og Bynk, er dette heller ikke regulert.
Ved andre tilfeller har vi en rett til majoritet eller rett til å kjøpe alle aksjene i selskapet frem i tid. Ved slike avtaler har gründerne samtidig en rett til å selge til oss slik at de med sikkerhet vet at de kan få realisert sine verdier.
Det finnes ikke ett fasitsvar på hva som er den beste modellen, det vil uansett være risiko knyttet til gründerinvesteringer, skriver Røsten.
– Kommer Schibsted til å fortsette med denne praksisen?
– Vi vil fortsette å operere med flere ulike typer avtaler som tidligere. Schibsted har imidlertid som mål å gjøre vesentlig flere investeringer enn tidligere, og vi forventer at vi i mange av disse tilfellene vil vi inngå avtaler hvor vi ikke har rett til fremtidig kontroll.
For øvrig er Schibsted veldig oppmerksom på at gründerne skal sette seg godt inn i og forstå avtaleforslagene. Vi vil at de skal ha god juridisk bistand forut for avtaleinngåelse, og som eksempel betalte Schibsted halvparten av Snapsale-gründernes advokatkostnader i forbindelse med forhandlingene som ledet frem til avtalen som ble inngått våren 2015, skriver Rune Røsten.
Voldsom forskjell i makt
– Det er voldsom forskjell i makt. Gründeren sitter på en idé og litt kompetanse. De store selskapene sitter på alt som skal til for å sette den ideen ut i live, sier Fredrik Winther.
Han er leder for Oslo Business Region (OBR), en virksomhet det forrige byrådet etablerte for å legge til rette for etableringsmiljøer i hovedstaden.
OBR har hatt satt temaer som powercoupling på dagsordenen under seminarer for gründere og industrielle investorer. Det handler om hvordan oppstartselskaper og store etablerte selskaper skal forholde seg til hverandre.
De etablerte selskapene merker at teknologiutviklingen på utsiden av egen organisasjon går for raskt til at de klarer å henge med.
– Dermed har de rett og slett ikke noe valg lenger – de må forholde seg til det som skjer på utsiden, sier Winther.
Gründerne ser på sin side at de store selskapene er altfor trege – noe som skaper forretningsmuligheter for dem som utvikler nye måter å løse problemene på.
Men fortsatt har de etablerte selskapene kontroll over avgjørende ressurser som penger, markedstilgang og kompetanse. Derav maktforskjellen.
Risikerer dårlig rykte
Når det går galt og den etablerte kjempen ruller over gründeren og stikker av med de innovative løsningene, skal det likevel mye til for at det blir en offentlig sak.
– Veldig få gründere vil gå ut mot den mektige partneren, sier Winther.
En kranglete oppfinner får ikke mange nye sjanser. Samtidig er nedsiden stor for en brutal investor hvis det brer seg en oppfatning om at det behandlet gründerne dårlig. Ikke alle store selskaper har skjønt dette.
– Risikoen er at man får et dårlig rykte i eksterne miljøer. Og man er mer og mer avhengig av å ha tillit og gode relasjoner i de miljøene som går raskest. Feltet er veldig umodent i Norge og risikoforståelsen for de store selskapene når de går inn i dette er ikke særlig stor, sier Winther.(Vilkår)
