– Jeg er glad vi fikk rett til slutt.
Det sier daglig leder Morten Sveen i entreprenørselskapet Magne Sveen as.
Selskapet fikk i 2013 et 85 millioners oppdrag med å bygge tre kilometer riksvei 4 ved Lygna i Oppland. Underveis mente entreprenøren det ble klart at jobben omfattet langt mer rensking av berg og sprengning enn Statens vegvesen hadde stilt opp i sin anbudsbeskrivelse.
Sveen ba derfor om ti millioner ekstra for å sprenge og flytte dobbelt så mye stein som veivesenet hadde prosjektert med. Det ble delseier i tingretten, mens lagmannsretten avviste kravet.
Nå har Høyesterett funnet Sveens krav velbegrunnet. Landets øverste domstol opphevet lagmannsrettens dom og tilkjente entreprenørselskapet en million kroner i saksomkostninger. Selve spørsmålet om å fastslå erstatningens størrelse avgjøres ikke av Høyesterett og må tilbake til ny rettsbehandling i lagmannsretten.
– Vi er fornøyd med dommen, sier Morten Sveen.
– Tør ikke ta på seg oppdrag
Ifølge Sveen har selskapet brukt mange millioner kroner på den årelange tvisten gjennom tre rettsinstanser.
– Jeg har bevisst ikke regnet nøyaktig på dette beløpet. Men jeg er glad vi hadde råd, sier han.
Bransjeorganisasjonen Maskinentreprenørenes Forbund (Mef), med 2000 medlemsbedrifter, gikk selv inn og bisto Sveen i tvisten for høyesterett.
Forbundets direktør, Julie Brodtkorb, mener saken viser et rettssikkerhetsproblem.
– Sveen har heldigvis hatt likviditet til å stå i en slik langvarig rettstvist, på tross av at selskapet underveis har måttet forskuttere moms på det omstridte kravet, samt dekket utgifter til advokat. Det har langt fra alle råd til. Det er et rettssikkerhetsproblem, sier Brodtkorb.
Kraftig vekst i anleggsbransjen og stadig større kontrakter, forsterker utfordringene for bedriftene, mener Brodtkorb.
– Flere bedrifter tør ikke ta på seg oppdrag. Risikoen ved tvister om oppgjør blir for stor ved voksende kontrakter. Selv store Veidekke har uttrykt dette, sier Brodtkorb.
Ifølge Mef-direktøren havner gradvis mer av konflikthåndteringen hos juristene.
– Før drøftet entreprenørens folk og oppdragsgiverens prosjektleder på plassen tvistene og fant en løsning. Nå er det færre slike prosjektledere og flere som aldri har vært i en grøft. Prosjekteringen gjøres av konsulenter, mens tvistene går til advokatene. Dette betyr mindre penger til vei og mer til dette apparatet utenom, sier Brodtkorb.
Uflaks
Entreprenørene kan gå sammen i fellesskap for å redusere risikoen, råder avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen.
– Antallet tvister i rettsapparatet om våre kontrakter har vært stabilt i mange år. Men en del av kontraktene er blitt større, selv om vi prøver å tilrettelegge for både større og mindre oppdrag, sier Sandvin.
Hun innrømmer at veivesenets advokatutgifter har økt.
– Men noen arbeider med tilrettelegging av anbud og kontrakter, det er ikke bare tvister, sier Sandvin.
Ifølge Sandvin betalte etaten ut totalt 13 prosent mer enn summene i inngåtte kontrakter for byggeoppdrag i 2017.
Partner Øystein Myre Bremset i advokatfirmaet BAHR ser at konfliktomfanget øker.
– Vår oppdragsmengde innenfor tvistesaker fra byggebransjen er stadig økende. Byggeprosjektene blir stadig mer rettsliggjorte, og entreprenørene blir stadig flinkere til å bruke både interne og eksterne advokater underveis. Byggherrene må derfor også engasjere juridisk bistand for å henge med, sier Bremset, som er ekspert på entrepriserett.
Bremset tror skarp konkurranse og små marginer har bidratt til økende antall tvister om oppgjør.
– Entreprenørene må regne ut sine priser ut fra en forutsetning om at alt går bra for å få jobbene. Det skal ofte bare litt uflaks eller dårlig flyt til før entreprenørene taper penger, sier Bremset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.