– Å feire at du har hentet penger, er som å feire at du har kjøpt kondomer. Du har fremdeles en jobb å gjøre, sier Kahoot-gründer og administrerende direktør Johan Brand (36) – og siterer Silicon Valley-veteranen Steve Blank.

Brand og lærespillet Kahoot har nettopp lukket en ny emisjon – den andre på like mange år. Denne gangen har selskapet hentet ti millioner dollar – i overkant av 80 millioner kroner etter dagens kurs.

Kahoot er det norske læringsspillet som nærmer seg 33 millioner unike månedlige brukere i hele verden, derav tre og en halv million registrerte lærere.

Validering

I løpet av de tre årene Kahoot har vært i markedet, har flere hundre millioner brukere vært innom spillet, som i klasserom i hele verden brukes for å gjøre læring morsommere.

– Vi feirer ikke at vi har hentet penger, men ser på det som en validering av vår strategi og vår påvirkning i markedet – at det vi driver med er riktig. Du får ikke ti millioner dollar om du driver en lekebutikk, sier Brand.

Det nordiske investeringsfondet Northzone har til nå vært største eier i selskapet, mens Brand og hans medgründer Jamie Brooker har eid i overkant av 12 prosent. Northzone øker i emisjonen sin eierandel. Det svenske investeringsfondet Creandum tar nå en stor eierandel i selskapet, mens også teknologigiganten Microsofts eget ventureselskap - Microsoft Ventures - bidrar med ferske midler.

Bygger plattform

Pengene fra emisjonen skal blant annet bidra til å gjøre tjenesten mer avansert, bedre og dypere, med blant annet nye spillformater.

– Utfordringen vår er konstant å få løftet lærernes bruk opp på det nivået det skal være. Du kan tenke deg at når du har 26 skrikende unger rundt deg, så er det å eksperimentere med nye læringsteknikker noe du ikke kan gjøre for mye av. Derfor må vi sakte, men sikkert rolig gjøre plattformen mer sofistikert, sier Brand, som ikke vil gå ut med den nye verdisettelsen av selskapet.

– Dere brukes av mange, men hva har dere å si for læringen?

– Det merker du hvis du sitter i et klasserom. Elevene spør når de skal «kahoote». Når eleven får velge verktøyet de ønsker å bruke, så velger de Kahoot. I det amerikanske læringssystemet har det vært et problem at man har flervalgsprøver på slutten av undervisningen. Det som skjer nå, med Kahoot, er at flervalgsprøvene blir flyttet til starten av undervisningen. Da finner læreren ut hva elevene kan der og da, og kan legge opp undervisningen etter resultatene – slik at elevene lærer det de ikke kan før slutten av timen, sier Brand, som understreker at Kahoot ikke direkte kan gjøre en dårlig lærer til en god lærer, men at selskapets mål er å gi lærerne virkemidlene som kan gjøre spillbasert læring i klasserommet enklere og lettere tilgjengelig.

Google-samarbeid

Kahoot er i utgangspunktet en webbasert plattform, men selskapets androidapp har vært blant de mest populære appene innen undervisning i Google Play i USA, ifølge analysesiden App Annie. Tidligere denne uken lanserte også Kahoot som app for Apple iOS.

I det amerikanske undervisningsmarkedet, der Kahoot har mesteparten av sine brukere, er den største spilleren Google. Men Kahoot samarbeider med Google og andre konkurrenter.

– Vi har vært en del og snakket med Google, og lært av dem. Vi vet jo hvorfor de vil snakke med oss – de ønsker også å lære av oss. Vi er konkurrenter, men det er litt som at Google satt i styret til Apple helt til de gikk i direkte konkurranse med dem, fordi verdien av informasjonsutveksling er så høy. Det er litt det jeg synes vi kunne blitt flinkere til i Norge også, sier Brand.

Les også: Slik reduserer Aksel Lund Svindal risikoen

I minus

Kahoot følger en kjent vekstoppskrift fra Silicon Valley: Bygg markedsposisjon og tyngde først, og inntekter senere. Selskapets årsregnskap for 2015 viser at Kahoot hadde et negativt driftsresultat på 9,3 millioner kroner, og et årsresultat på minus 6,2 millioner kroner.

Det bekymrer ikke Brand, som i løpet av fjoråret fikk inn rundt 50 millioner kroner i en emisjon.

– Vårt ultimate mål er å være en ekstremt profitabel plattform som er bærekraftig i et tiårsperspektiv. Du må vise mye omsetning og muligheter før det, men det er ikke gitt at omsetningen skal være investeringsmidlene dine. Vi har inntekter i Kahoot, men driver på forsøksstadiet. Vi tester, og så setter vi grenser. Det sekundet du må begynne å optimalisere for en inntjening, må du bygge maskineriet rundt det. Forretningsmodellen vi lander på må være repeterbar og skalerbar, og så lenge vi søker etter den perfekte modellen med styrte tester i markedet er vi en oppstartsbedrift, sier Brand.

Les også: Nå skal Røkke investere i gründerbedrifter

Trenger modell

Daglig leder Daniel Ras-Vidal i Abelia-foreningen FIN – foreningen for innovasjonsselskaper – mener Northzone, Creandum og Microsoft er de riktige venturepartnerne til et selskap som Kahoot, og ønsker selskapet lykke til.

Daniel Ras-Vidal. Foto: Ida von Hanno Bast
Daniel Ras-Vidal. Foto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)
– Det er aktører som kjenner landskapet de prøver seg i godt. Kahoot er et utrolig spennende selskap, men det må finne en modell det kan tjene penger på. Det skal investorene hjelpe med, sier Ras-Vidal.

Han sier måten Kahoot bygger selskapet på ikke er uvanlig.

– Spotify er et selskap som har gått med tap hvert eneste år, men deres investorer regner med at man på et eller annet tidspunkt har en så dominerende markedsandel innen musikkstrømming at man blir lønnsomme, sier Ras-Vidal.

Han understreker at perioden Kahoot går inn i nå kan være tøff – både for gründerne og investorene.

– Men man må likevel spørre seg: Har vi råd til ikke å prøve oss? Man vet at det finnes ekstremt lønnsomme selskaper i den digitale nisjen, som begynte med de samme problemene som Kahoot har. Se bare på Facebook, som var en gutteklubb, men nå er blant verdens fem høyest vurderte selskaper.

Les også: – Boligpolitikken ødelegger

Zlatan blir spillinvestor  

Norge er en miniput på finansteknologi – det vil disse gründerne endre

Hør DNs Podcast, Finansredaksjonen: Episode 21: Maktens språk

Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.