Meglerhuset DNB Markets anslår at det er 20 prosent sannsynlighet for en hard landing i kinesisk økonomi.
- Gjelden er det som kan trigge det, sier makroøkonom Ole André Kjennerud.
Etter en kraftig gjeldsoppbygging de siste årene har flere kinesiske bedrifter allerede fått problemer med å betjene sine banklån.
I et nedsidescenario som meglerhuset presenterte tidligere denne måneden, har DNB-økonomene sett på hvordan økonomien rammes dersom tapene øker markert og myndighetene mister kontrollen over banksystemet.
Resultat: Verdens vekstmotor dras inn i en resesjon med årlig nedgang i bnp på fem prosent i de kommende to årene. Det vil ramme resten av verden hardt. I en slik situasjon vil veksten i årlig global bnp bli fattige 0,5 prosent mot rundt tre prosent i dag. Også her hjemme vil det bli bråstopp i økonomien.
- Urovekkende
Det kan imidlertid bli vanskelig å avsløre hvorvidt Kina går inn for en hard landing, medgir Kjennerud:
- Det er det som er problemet. Du har den «sorte boksen», som jeg kaller bankene, som rapporterer en andel misligholdte lån på 1,6 prosent, noe som på alle måter er urealistisk lavt, sier makroøkonomen.
Særlig mer realistiske tall har han imidlertid lite håp om å få, i alle fall før det er for sent.
- Det er urovekkende. I et krisescenario vil det trolig være enda flere hemmeligheter rundt dette. Vi ser det egentlig på alle områder: når det blir mer stress, så holder de tilbake informasjon.
- Et vakuum
DNB-økonomen tror vi først vil få vite at en eventuell bankkrise er på trappene når banker begynner å gå overende.
- Sannsynligvis vil vi se en bank gå konkurs, gjerne i en av de nordlige provinsene. En regional bank får negativ egenkapital, klarer ikke å holde det gående lenger og går konkurs. Da vet vi at det har skjedd noe, sier Kjennerud.
- Men før det skjer, så lenge de klarer å holde dem flytende, så operer bankene i et slags vakuum av mangel på informasjon, legger han til.
Enn så lenge mener han myndighetene har en viss grad av kontroll fordi de både direkte og indirekte sprøyter inn kapital i bankene:
Selskaper som står i fare for å misligholde lån får offentlige tilskudd og man unngår dermed at misligholdene øker
Statlige selskaper tar opp gjeld og låner videre ut til selskaper som sliter. Disse selskapene bruker ny gjeld til å betale tilbake den gamle og unngår dermed mislighold
- Så lenge dette er et midlertidig fenomen og den økonomiske veksten i landet skal opp igjen, så kan det fungere. Blir det et varig fenomen, så er det bare et spørsmål om tid før man må begynne å ta kostnadene av de løsningene, sier Kjennerud.
- Kan gå bra
Få land har tidligere hatt en tilsvarende gjeldsvekst som den Kina har hatt siden begynnelsen av 2008. Faktisk er det bare fem land av en viss størrelse som kan vise til lignende. For alle fem endte det i økonomisk krise og resesjon.
- Hva taler da for at det ikke skal gå galt med Kina?
- Det ene er hvem som har finansiert gjelden, sier Kjennerud.
Han viser til at de fem andre landene i stor grad hadde lånt pengene utenlands og at det derfor oppsto et stort press fra långiverne.
- Slik er det ikke i Kina. Du får ikke et lignende «run» som du for eksempel fikk under Asia-krisen, sier DNB-økonomen.
- Det andre er systemet: Ettpartistaten eier bankene og eier bedriftene. Alt er jo egentlig bare en del av staten. Så kan man forflytte midler og fordringer mellom institusjonene og på den måten håndtere det, sier han.
- Det er nok en viktig årsak til at det ikke har gått galt til nå - og til at det kan gå bra fremover også, sier Kjennerud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
