Dette er noe norske myndigheter bør merke seg, mener avdelingsleder Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

– Norge er den største giveren i verden til skogbevaring, påpeker han.

Siden 2008 har Norge øremerket over 13 milliarder kroner til bevaring av regnskog.

Over 11 prosent av verdens totale CO2-utslipp skyldes avskoging eller skogforringelse. Det anslås at hvert tredje sekund blir et område like stort som en fotballbane hogd ned.

Mer kontroll = mindre utslipp

Men i områder der urfolk har anerkjente landrettigheter, er avskogingen langt mindre, viser en fersk rapport fra miljøorganisasjonene World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI).

– Styrking av rettigheter er et undervurdert verktøy i kampen mot klimaendringene. Denne gylne muligheten stirrer oss rett i ansiktet, sier WRI-president Andrew Steer.

Rapporten tar for seg 14 skogrike land, deriblant Brasil, Indonesia og Colombia, og konklusjonen er entydig: Lokal kontroll gir opptil 11 ganger mindre avskoging gjennom ulovlig hogst, illegal bosetting og forurensende gruveindustri.

– Ingen har mer interesse av å holde skogen ved like enn dem som er avhengig av den for å overleve, sier RRI-koordinator Andrew White.

Å styrke lokalt eierskap kan redusere globale klimautslipp med milliarder av tonn CO2, mener organisasjonene. Bare i Brasil kan dette forhindre at nesten 300 millioner mål skog blir hogd ned innen år 2050, noe som vil bety en reduksjon av CO2-utslippene på hele 12 milliarder tonn – eller nesten ti års utslipp av alle passasjerkjøretøyer i verden.

Kritikk

– Det er tragisk at dette ennå ikke er blitt anerkjent som en viktig klimastrategi, sier WRI-presidenten.

Ifølge Nils Hermann Ranum er Norge blant de bedre i klassen på å støtte urfolks rettigheter – på papiret.

– Praksis viser at man ikke alltid legger nok vekt på urfolks rettigheter, sier han til NTB.

I blant annet Guyana har landets myndigheter stått til stryk når det gjelder landrettigheter uten at dette har medført kritikk fra Norge eller kutt i bistanden. Norge har også bidratt med nærmere én milliard kroner til Verdensbankens karbonfond, der det legges lite vekt på urfolks rettigheter.

– Kan bli bedre

– Sjansen til å få til noe varig, er mindre når urfolks rettigheter ikke tas godt nok hensyn til, fastslår Ranum.

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet mener kritikken skyter over mål.

– Vi prioriterer urfolk i våre bilaterale programmer og har i tillegg tatt urfolk inn i klimaforhandlingene, sier Frølich til NTB. Han påpeker at i FNs system for skogvern, REDD+, er urfolk høyt prioritert, blant annet som følge av press fra Norge.

– Men vi kan bli bedre, innrømmer han.

– Som en stor giver prøver vi å legge tyngde bak vår prioriteringer. Men det er landene som styrer over sine territorier, sier Frølich.

Milliardbistand

Vis alle stillinger

Norge har satt av nærmere 6 milliarder kroner til klimabistand i 2014. De største bidragene går til bevaring av regnskog i Brasil og Indionesia.

I begge landene har Norge jobbet for urfolks landrettigheter, men i Indonesia, som har verdens nest største karbonutslipp fra avskoging, kontrollerer lokalsamfunnene fortsatt bare en ørliten brøkdel av skogarealet, ifølge rapporten.

Les også:
 Vant Norseman etter to ukers nattskift i Nordsjøen
Utenlandsstudenter kan tape tusener
De har blitt milliardærer på gründerkloning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.