De ligger strødd på fortau og gangveier, og det gjør også altfor mange av brukerne og medtrafikantene deres.
Elektriske sparkesykler er årets sommerplage.
Syklene hører hjemme i kollektivselskapene, skriver Mikael Buchmann i et innlegg i DN fredag. Han går løs på problemet – unnskyld, utfordringen, nei: muligheten – med forretningsutviklerens øyne. Kollektivselskapene vil være «partner innen mobilitet» – det handler om å transportere kundene fra dør til dør, får vi tro, ikke bare fra stasjon til stasjon – og da er det de som bør overta elsparkesyklene.
Slik kan det også bli lettere å få til reguleringen som kan skape orden i kaoset.
«Hvis det er detaljregulering som skal til for at folk skal kunne ferdes trygt i byen, så gjerne det», står det i DNs lederartikkel torsdag. For noe må gjøres: «Legevaktene fylles opp».
Trafikksikkerhet og skadestatistikk er også det som bekymrer Kjell Roland, nypensjonert Norfund-direktør, når motoriserte sparkesykler og rullebrett fyker rundt blant fotgjengerne. «Det må vi gjøre noe med», skriver han i dette innlegget om fremtidens privatbilisme.
Blir du ikke forarget over nymotens oppfinnelser, kan du prøve løvejakt.
XXL-sjef Øivind Tiedemandsens troféjakt i Sør-Afrika startet ballet. Økologiprofessor Stein R. Moe forsvarte så troféjakt på storvilt i Afrika i ordnede former. Jakten gir inntekter som fører til at «det settes av arealer hvor artene bevares. (...) Namibia og Sør-Afrika har hatt en sterkt økende bestand av neshorn etter at de innførte begrenset troféjakt», skriver han i et innlegg forrige uke.
Det forarget kriminologiprofessor Ragnhild Sollund: «Troféjakt er en arv fra kolonitiden, da Vestens menn reiste for å underlegge seg og drepe folk og dyr i andre land. Det er ikke en arv det er verdt å bevare», skriver hun tirsdag.
«Emosjonelt og lite egnet til opplyst debatt», kontrer Moe i replikk her i lørdagsavisen.
Nok forargelse?
Her er ungdom og fremtidshåp, med fire ungdommer som skriver at det «viktigste er at bedrifter har gode og forutsigbare rammevilkår og kan etablere og drive virksomhet i hele landet».
Dagens ungdom, altså!
Nå er det lederne for de fire ungdomspartiene Unge Venstre, Unge Høyre, FpU og KrFU som skriver, så se ikke bort fra at noen kan la seg forarge likevel.
Gøril Bjerkan har lest Jon Fredrik Baksaas' Telenor-memoarer, som kom i vinter. Hun forarges av «kjønnsskjevheten og formidlingen av en maskulin kultur – gutta på tur erobrer Asia»:
«Fra Telenor nevnes kun to – 2 – kvinner i en bok på 275 sider. I samme bok florerer de mange dyktige, navngitte menn (...). Jeg stoppet å telle ved 50», skriver hun i kronikken «Telenors dyktige menn» tirsdag. Hun frykter at denne kulturen preger telekonsernet fortsatt.
Bjerkans konklusjon ergrer Telenors konserndirektør Cecilie Heuch. Hun forsikrer i innlegget sitt at inntrykket skapt av Baksaas' bok «ikke er treffende for situasjonen i Telenor i dag».
Så mye for gamlesjefen der i gården, altså.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.