Chris Hughes ga nylig en tydelig beskjed til sin tidligere venn og med-grunnlegger Mark Zuckerberg: Facebook er skadelig for demokratiet, og selskapet bør brytes opp. Hughes forlot Facebook for ti år siden, men var med på å legge grunnlaget for et av verdens største og mest dominerende teknologiselskaper. Daglig logger i gjennomsnitt 1.56 milliarder seg på tjenesten. Hver måned bruker 2.7 milliarder mennesker minst en av selskapets plattformer, Facebook, Messenger, Whatsapp eller Instagram.

Kritikken fra Hughes kom på et tidspunkt da Facebook allerede hadde nok problemer, men de kan ha kommet opp med et kinderegg av en plan.

Hilde Nagell er rådgiver i Tankesmien Agenda.
Hilde Nagell er rådgiver i Tankesmien Agenda. (Foto: Maren Iversen/Agenda)

Krav om strengere overvåkning og kontroll av innhold på sosiale medier legger press på Facebook. Etter at en video som viste massakren i Christchurch ble spredt i sosiale medier, har Australia innført en ny lov som kan straffe eierne av sosiale medier dersom de ikke reagerer raskt nok for å få fjernet denne type innhold. Det er bare et av flere tegn på en endring i holdningen til desinformasjon og hatefulle ytringer på nett. Også Zuckerberg har kommet på banen, ønsker mer offentlig regulering.

Overvåkning er ressurskrevende og byr på hodebry. Algoritmer kan gjøre noe, men mange tusen ansatte jobber med innholdskontroll og overvåkning. Felles standarder er vanskelige å håndheve og praksis varierer. Hva skal regnes som nakenhet? Hvor går grensene for hatefulle ytringer? I tillegg er kontroll med innholdet også avhengig av at Facebook faktisk overvåker hva som skjer, noe som vil kunne komme i konflikt med personvernhensyn.

I det siste har Zuckerberg snakket mer om betydningen av personvern. Han må bevise at Facebook tar ansvar og innfører tiltak og beskytter sine brukeres private opplysninger. Sinnet har bygget seg opp etter skandalen med Cambridge Analytica. En lang rekke andre saker har også avdekket at brukeres private informasjon samles inn og deles bak deres rygg, uten at de opplever å ha kontroll.

Økende misnøye med teknologi-gigantene har fått flere til å kreve de må brytes opp. Bakgrunnen er at teknologiselskapene har fått monopollignende posisjoner som knebler konkurranse og innovasjon, men som også gir en svært uheldig konsentrasjon av makt på få hender. Senatoren Elisabeth Warren har valgt dette som et av sine hovedtema i kampen om å bli demokratenes neste presidentkandidat.

Facebooks nye forretningsplan går ut på at Messenger, Whatsapp og Instagram inngår i en felles meldingsplattform for ende-til-ende-kryptering. Flere leverandører tilbyr allerede «ende-til-ende-krypteringer» av meldinger. Det vil gi brukerne et privat rom for sin kommunikasjon. Selv ikke Facebook skal kunne dekryptere innholdet. Det betyr samtidig mindre mulighet for overvåkning og kontroll. Det vil også kunne ta brukernes oppmerksomhet bort fra det som antagelig er et mye større og mer alvorlig personvernproblem, nemlig at Facebook-plattformen fortsatt skal kunne leve av hvordan de henter inn og deler brukerdata.

En tettere kobling mellom de tre meldingsplattformene gjør det vanskeligere å skille dem ut igjen i separate selskap. Flere, deriblant Chris Hughes, mener at det var en stor feil at Facebook fikk lov til å kjøpe opp Whatsapp og Instagram. Det er ikke for sent å gjøre om på den feilen, men det blir vanskeligere dersom de integreres i en felles plattform.

Når Mark Zuckerberg er så opptatt av å snakke om personvern, kan det være fordi han ser det som ledd i en plan som gjør det mulig for ham å gjøre tre ting han kan se seg tjent med: komme unna diskusjonen om ansvar for overvåkning av innhold, skyve oppmerksomhet bort fra diskusjonen rundt eierskap til data som samles inn via Facebook, og ikke minst redusere sjansene for måtte gi fra seg Whatsapp og Instagram.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.